Vilde Frang

I denne artikkelen vil vi utforske den fascinerende verdenen til Vilde Frang og dens implikasjoner på det moderne samfunnet. Fra opprinnelsen til dens virkning i dag har Vilde Frang vært gjenstand for debatt, diskusjon og konstant interesse. Gjennom årene har Vilde Frang bevist sin relevans på ulike felt, fra politikk til vitenskap til populærkultur. Gjennom denne omfattende analysen vil vi søke å bedre forstå viktigheten av Vilde Frang i dagens verden og hvordan det har formet måten vi tenker, handler og forholder oss til miljøet rundt oss. Bli med oss ​​på denne oppdagelses- og refleksjonsreisen om Vilde Frang.

Vilde Frang
Vilde Frang Bjærke
Vilde Frang i 2010
Født19. aug. 1986[1][2]Rediger på Wikidata (38 år)
Oslo[3]
BeskjeftigelseFiolinist Rediger på Wikidata
Utdannet vedBarratt Due musikkinstitutt
NasjonalitetNorge
Utmerkelser
7 oppføringer
Spellemannprisen i klassisk musikk (2009) (for verk: Vilde Frang – Prokofiev & Sibelius: Violin Concertos)
Prins Eugens Kulturpris (2007)
Den norske solistpris (2009)
Spellemannprisen i klassisk musikk (2017) (for verk: Homage)[4]
Echo Klassik (2011)
Spellemannprisen i klassisk musikk (2022) (tema for: Spellemannprisen 2022)[5]
Classic Brit Awards
Musikalsk karriere
InstrumentFiolin
Aktive år1996-
PlateselskapEMI
Nettstedhttp://www.vildefrang.com
IMDbIMDb
Vilde Frang på Commons

Vilde Frang Bjærke (født 1986) er en norsk fiolinist. Hun er barnebarn av komponisten Finn Arnestad.

BBCs musikkmagasin hadde i november 2024 Frang som hovedoppslag i forbindelse med den mye omtalte innspillingen av Edward Elgars krevende fiolinkonsert.[6]

Liv og virke

Bakgrunn, barndom, ungdom, studier

Vilde Frang Bjærke ble født 19. august 1986 i Oslo.[7][8] Vilde Frang begynte å spille fiolin som fireåring[8] etter Suzukimetoden.[trenger referanse] I årene 1993 - 2002 studerte hun hos Stephan Barratt-Due, Alf Richard Kraggerud og Henning Kraggerud ved Barratt Due musikkinstitutt i Oslo.

Vilde Frang debuterte som solist med Kringkastingsorkestret som tiåring, og med Bergen filharmoniske orkester året etter. Som tolvåring ble hun i 1999 engasjert av Mariss Jansons til å debutere med Oslo Filharmoniske orkester.[9]

Introdusert

Under Festspillene i Bergen i 1998 ble hun introdusert for Anne-Sophie Mutter[10], som ble en støttespiller i Frangs videre utvikling og senere utnevnte henne til stipendiat i sin stiftelse, Freundeskreis Anne-Sophie Mutter Stiftung.

I årene 2003 - 2009 fortsatte Frang studiene i Tyskland, med Kolja Blacher ved Hochschule für Musik und Theater Hamburg og med Ana Chumachenko ved Kronberg-akademiet i Frankfurt.

Frang mottok også undervisning av pianisten Mitsuko Uchida i London, som stipendiat i den britiske Borletti-Buitoni Trust-stiftelsen.[11]

Internasjonal karriere

Frangs debut i 2007 med London Philharmonic Orchestra førte til et re-engasjement med orkesteret følgende sesong, i Royal Festival Hall under Vladimir Jurovskis ledelse.

Vilde Frang tegnet kontrakt med plateselskapet EMI Classics i 2008. Hennes debut-CD ble lansert i 2009, og mottok Spellemannprisen 2009 som beste klassiske utgivelse samtidig som hun var nominert i klassen årets nykommer. Hun ble også utnevnt til EMI Classics' Young Artist of the Year 2010[12]. Hennes innspillinger for EMI / Warner Classics har mottatt diverse internasjonale priser og utmerkelser.

I 2012 fremførte Frang Jean Sibelius' fiolinkonsert med Wiener Philharmoniker og Bernard Haitink under Lucerne-festivalen i Sveits, som vinner av Credit Suisse Young Artist Award.

Hennes debut ved The Proms fulgte i 2013, hvor hun spilte Max Bruchs fiolinkonsert i Royal Albert Hall med BBC Philharmonic under John Storgårds.

I 2016 fremførte Frang Mendelssohns Fiolinkonsert med Berlinfilharmonien under Simon Rattle, ved orkesterets Europakonsert på Røros, en opptreden hun ble tildelt Musikkritikerprisen for. Hun vant Spellemannprisen 2017 for albumet Homage og Spellemannprisen 2022 for Beethoven & Stravinsky: Violin Concertos, begge i klassen klassisk.[13][14]

Frangs solistengasjementer har inkludert orkestre som Mahler Chamber Orchestra, BBC Symphony, Philharmonia, Liverpool Philharmonic, Gewandhausorchester Leipzig, Deutsches Symphonie-Orchester Berlin, Symphonieorchester des Bayerischen Rundfunks, Orchestre de Paris, Orchestre Philharmonique de Radio France, Tonhalle-Orchester Zurich, Russian National Orchestra, St. Petersburg-filharmonien, Washington National Symphony, Seattle Symphony, Atlanta Symphony, Toronto Symphony, Sydney Symphony og NHK i Tokyo, samt samarbeid med dirigenter som Valery Gergiev, Vladimir Ashkenazy, Daniel Harding, Mariss Jansons, Leonard Slatkin, Vasily Petrenko, Krzysztof Urbanski, Ivan Fischer, Neeme Järvi, David Zinman, Esa-Pekka Salonen og Herbert Blomstedt.[15]

Hun har opptrådt som solist og i recital på konsertarenaer som Concertgebouw Amsterdam, Tonhalle Zürich, Musikverein Wien, Wigmore Hall London, Carnegie Hall New York, Salle Pleyel Paris, Tsjaikovskij-hallen i Moskva og Palais des Beaux Arts i Brussel.[16]

Som solist og kammermusiker har hun gjestet festivaler i blant annet Salzburg, Verbier, Gstaad, Lucerne, Utrecht, Mecklenburg-Vorpommern, Rheingau, Lockenhaus, London, Praha og Bucuresti.

Blant hennes kammermusikkpartnere er Gidon Kremer, Yuri Bashmet, Martha Argerich, Leif Ove Andsnes, Tine Thing Helseth, Truls Mørk, Steven Isserlis, Lawrence Power, Martin Fröst, Janine Jansen og Maxim Vengerov.

I 2013 ble Frang ansatt som professor II ved Norges musikkhøgskole.[17]

Hun har fram til 2021 spilt på en Jean-Baptiste Vuillaume-fiolin fra 1866. Fra 2021 spiller hun på en 1734 Rode Guarneri del Gesi fiolin, på utlån fra Stretton Society.

The Guardians anmelder beskriver Frangs innspilling (2024) av Edward Elgars fiolinkonsert som "exceptional" (usedvanlig) og "startling, authoritative" (oppsiktsvekkende og autoritativ). Fiolinkonserten i h-moll ble urfremført i 1910 og regnes som krevende.[18] Morgenbladets anmelder at innspillingen viser at Frang er i det internasjonale toppsjiktet.[19] Audun Vinger i Dagens Næringsliv mener Frangs spill er gnistrende og beskriver Frang som en verdensstjerne.[20] BBCs anmelder kaller Frangs fremføring virtuos og blant de beste han har hørt.[21]

Diskografi

Studioalbum som solist

Priser og utmerkelser

  • Spellemannprisen 2022 i klassen klassisk for Beethoven & Stravinsky: Violin Concertos
  • Preis der Deutschen Schallplatten Kritik 2023 for Beethoven & Stravinsky Violin Concertos.
  • ICMA ( International Classical Music Award) 2023 for Beethoven & Stravinsky Violin Concertos.
  • Gramophone Classical Music Award 2020 for Veress String Trio & og Bartok Pian Quintet.
  • BBC Music Magazine Award 2020 for Veress String Trio & Bartok Piano Quintet.
  • Nominert til Spellemannprisen 2019 i klassen klassisk for Paganini & Schubert: Works for violin & piano[22]
  • Grand Prix L'Acádemie Charles Cros 2018 for Bartók Violin Concerto No. 1 og Enescu Octet[23]
  • Diapason d'Or 2018 for Bartók Violin Concerto No 1 & Enescu Octet[24]
  • Spellemannprisen 2017 i klassen klassisk for Homage
  • Den norske Kritikerprisen 2016
  • Gramophone Award 2016 (kategori: konserter) for Korngold & Britten: Violin Concertos
  • Nominert til Spellemannprisen 2016 i klassen klassisk for Britten & Korngold: Violin Concertos
  • ECHO Klassik Preis: Konzerteinspielung des Jahres 2016 for Korngold & Britten: Violin Concertos
  • ECHO Klassik Preis: Konzerteinspielung des Jahres 2015 for Mozart Violin Concertos 1 & 5, Sinfonia Consertante
  • Preis der Deutschen Schallplatten Kritik 2015 for Mozart Violin Concertos 1 & 5, Sinfonia Concertante
  • Sibeliusprisen 2014[25]
  • ECHO Klassik Preis: Konzerteinspielung des Jahres 2013 for Tchaikovsky & Nielsen: Violin Concertos
  • Nominert til Spellemannprisen 2012 i klassen klassisk for Nielsen, Tchaikovsky – Violin Concertos
  • Preis der Deutschen Schallplatten Kritik 2012 for Tchaikovsky & Nielsen: Violin Concertos
  • Edison Klassiek Chamber Music Award 2012 for Grieg, Bartók & R.Strauss; Sonatas
  • Credit Suisse Young Artist Award 2012
  • ECHO Klassik Preis: Nachwuchskünstlerin 2011 for Grieg, Bartók & R.Strauss; Sonatas
  • Nominert til Spellemannprisen 2011 i klassen klassisk for Bartok/Strauss/Grieg: Violin Sonatas
  • Diapason d'Or 2011 for Grieg, Bàrtok & R.Strauss: Sonatas
  • WEMAG Solistenpreis 2011
  • Edison Klassiek Newcomer Award 2011 for Prokofiev & Sibelius; Violin Concertos
  • Classic BRIT Newcomer Award 2011 for Prokofiev & Sibelius; Violin Concertos
  • Arve Tellefsens Musikerpris 2010 som første mottaker
  • STATOIL Talentstipend 2010
  • Spellemannprisen 2009 i kategorien klassisk for Prokofiev & Sibelius; Violin Concertos
  • Nominert til Spellemannprisen 2009 i klassen årets nykommer
  • Dronning Ingrids Hæderslegat 2009
  • Den norske solistpris 2008
  • Borletti-Buitoni Trust Fellowship 2007
  • Prins Eugens Kulturpris 2007
  • Ritter-Preis 2007
  • Léonie Sonnings Musikfond 2003
  • Klæstads legat
  • Leif Jørgensens Minnefond
  • Norsk Tonekunstnersamfunds Ærespris
  • Norsk Musikkforleggerforenings Ærespris
  • 1.Pris og Ærespris, Sparre-Olsen-konkurransen
  • Godt Nytt Musikkårs Talentpris
  • 1.Priser i yngste og mellomste klasse, Ungdommens Strykermesterskap
  • Ånun Lund Rejs Minnefond

Referanser

  1. ^ Brockhaus Enzyklopädie, Brockhaus Online-Enzyklopädie-id frang-vilde, besøkt 9. oktober 2017
  2. ^ FemBio-Datenbank, FemBio-ID 31661, besøkt 9. oktober 2017
  3. ^ Gemeinsame Normdatei, besøkt 13. desember 2014
  4. ^ www.nrk.no, besøkt 1. mars 2018
  5. ^ NRK.no, «Vinnere av Spellemannprisen 2022», besøkt 16. april 2023
  6. ^ www.classical-music.com https://www.classical-music.com/magazine/issues/november-2024. Besøkt 18. januar 2025. 
  7. ^ Andersen, Rune J. (26. november 2024). «Vilde Frang». Store norske leksikon (på norsk). Besøkt 18. januar 2025. 
  8. ^ a b «Vilde Frang». NMH. Besøkt 18. januar 2025. 
  9. ^ Biografi vildefrang.com Arkivert 3. mai 2015 hos Wayback Machine.
  10. ^ The Guardian-intervju
  11. ^ Biografi vildefrang.com Arkivert 3. mai 2015 hos Wayback Machine.
  12. ^ Biografi hos Borletti-Buitoni Trust
  13. ^ «Se alle Spellemann-vinnerne her». nrk.no. 25. februar 2018. Besøkt 26. februar 2018. 
  14. ^ «Spellemann 2022: Her er alle vinnerne». vg.no. 15. april 2023. Besøkt 15. april 2023. 
  15. ^ Biografi vildefrang.com Arkivert 3. mai 2015 hos Wayback Machine.
  16. ^ Biografi vildefrang.com Arkivert 3. mai 2015 hos Wayback Machine.
  17. ^ «Vilde Frang Bjærke Professor II». Arkivert fra originalen 7. april 2016. Besøkt 19. april 2015. 
  18. ^ Clements, Andrew (5. september 2024). «Elgar: Violin Concerto album review – Vilde Frang’s exceptional performance makes this one of the finest to appear on disc». The Guardian (på engelsk). ISSN 0261-3077. Besøkt 18. januar 2025. 
  19. ^ «Gir den blendende virtuositeten et personlig ansikt». Morgenbladet (på norsk). Besøkt 18. januar 2025. 
  20. ^ Vinger, Audun (18. oktober 2024). «Norsk verdensstjerne glitrer (+)». www.dn.no (på norsk). Besøkt 18. januar 2025. 
  21. ^ «Elgar: Violin Concerto (Vilde Frang)». Classical Music (på engelsk). Besøkt 18. januar 2025. 
  22. ^ «Spellemannominasjoner 2019». nrk.no. 7. februar 2020. Besøkt 8. februar 2020. 
  23. ^
  24. ^ «Palmarès des Diapason d'or 2018». France Musique (på fransk). 20. november 2018. Besøkt 21. november 2018. 
  25. ^ Sibeliusprisen 2014 til fiolinisten Vilde Frang, sibelius.no

Eksterne lenker