Victor Ronander

I dag er Victor Ronander et tema som har blitt aktuelt i samfunnet, og vekker interessen til mennesker i alle aldre og med alle bakgrunner. Over tid har Victor Ronander blitt et konvergenspunkt for diskusjoner, debatter og refleksjoner i ulike sammenhenger, enten det er i akademisk, arbeids- eller personlig sfære. Dens innvirkning har nådd et punkt hvor det er viktig å fordype seg dypere i Victor Ronander, dens implikasjoner og dens innflytelse på livene våre. I denne artikkelen vil vi ta for oss ulike perspektiver og tilnærminger knyttet til Victor Ronander, med sikte på å bedre forstå omfanget og mulige implikasjoner det har i vårt nåværende samfunn.

Victor Ronander
Foto: Schrøder/NTNU Universitetsbiblioteket
Født7. juli 1847Rediger på Wikidata
København
Død3. apr. 1929[1]Rediger på Wikidata (81 år)
Trondheim[1]
BeskjeftigelseMusiker, kapellmester, bibliotekar, kurator, komponist, tegner, pianist Rediger på Wikidata
NasjonalitetNorge
Kongeriket Danmark
GravlagtTilfredshet kirkegård
Victor Ronander på Commons

Victor Carl Ronander (1847–1929) var en dansk-norsk musiker, omreisende kapellmester, biblioteks- og museumsmann, bosatt i Trondhjem.

Han var sønn av konditor Carl Frederik Ronander og hustru Jacobine Pouline Tegner.[2] Han vokste opp i en musikalsk familie i København, hvor eksempelvis faren spilte fløyte.[3] Morbroren hans var litograf Christian Martin Tegner, som også en tid bodde i Trondhjem. Victor Ronander giftet seg med skuespillerinne Anne Emilie Holm, og som enkemann giftet han seg på nytt med Rosa Andriette Therese Jensen.[2][4] Datteren Rosa Ronander ble mormor til musiker Gustav Lorentzen.[5][6]

Victor Ronander utdannet seg til pianist og ble i 1872 engasjert av teaterdirektør Ludvig Gillin. De turnerte et års tid i Sverige, og spilte deretter på Christiania Tivoli. Ronander dannet sitt eget teaterensemble og turnerte i det vesentlige i Sverige og Finland.[2] I 1892 slo han seg ned i Trondhjem som kapellmester ved revyteateret Hjorten. Ved siden av dette var han fra 1899 assistent ved Det Kongelige Norske Videnskabers Selskabs bibliotek og samlinger (nå Gunnerusbiblioteket og Vitenskapsmuseet).[2][7][8]

Han skrev en rekke melodier, hvorav den mest kjente er «Frem kamerater» med tekst av Knut Olai Thornæs. Ronander var også en habil tegner og maler; han tegnet både historiske funn og egne motiver. Johan Daniel Landmark skrev i sin minneartikkel over Ronander:

«Som så ofte er tilfellet med dem der er sterkt åndelig optagen, oftret han ikke tid eller opmerksomhet på sitt ytre. Dette forsømte han. Men just foreningen av det intelligente, det rørende og det burleske gav uttrykk for originaliteten i hans væsen. Derfor var det et tap for litteraturen, at Charles Dickens aldrig møtte Ronander.»[9]

Victor Ronanders vei på Heimdal ble oppkalt etter ham i 1964.[7]

  • Arnstad Victor Ronander (1920)
    Arnstad
    Victor Ronander (1920)
  • Fløan Victor Ronander (1905)
    Fløan
    Victor Ronander (1905)
  • Røkke Victor Ronander (1913)
    Røkke
    Victor Ronander (1913)
  • Skatval kirke Victor Ronander (1905)
    Skatval kirke
    Victor Ronander (1905)

Referanser

  1. ^ a b www.digitalarkivet.no, besøkt 3. januar 2019
  2. ^ a b c d Jensson, Liv (1981). Biografisk skuespillerleksikon. Norske, danske og svenske skuespillere på norske scener særlig på 1800-tallet. Oslo: Universitetsforlaget. s. 143. ISBN 978-82-00-05622-5. 
  3. ^ «Descendants of Friderich Christian Tegner. Second Generation» (på engelsk). Arkivert fra originalen 19. august 2016. Besøkt 10. juli 2016. 
  4. ^ «Ministerialbok for Trondheim prestegjeld, Domkirken sokn 1891–1911 (1601M2)». Digitalarkivet. Arkivert fra originalen 3. januar 2019. Besøkt 3. januar 2019. 
  5. ^ Bredesen, Arne M. (2003). «Gustav Lorentzen». Norsk biografisk leksikon. Store norske leksikon. Besøkt 17. januar 2018. 
  6. ^ «Gustav Lorentzen». Gyldendal forlag. Arkivert fra originalen 25. desember 2010. Besøkt 10. juli 2016. 
  7. ^ a b Bratberg, Terje (1996). Trondheim byleksikon. Oslo: Kunnskapsforlaget. s. 596. ISBN 978-82-573-0642-7. 
  8. ^ Støren, Wilhelm K. (1993). «Bibliotekets ledere 1768–1993». I Nissen, Harald A. og Aase, Monica. Til opplysning. Universitetsbiblioteket i Trondheim 1768–1993. Trondheim: Tapir Akademisk Forlag. s. 41. ISBN 978-82-519-1467-3. 
  9. ^ Sitert hos Støren, Wilhelm K. (1993). «Bibliotekets ledere 1768–1993». I Nissen, Harald A. og Aase, Monica. Til opplysning. Universitetsbiblioteket i Trondheim 1768–1993. Trondheim: Tapir Akademisk Forlag. s. 43. ISBN 978-82-519-1467-3. 

Litteratur

  • Landmark, Johan Daniel (1930). Victor Ronander 1847–1929. Et levnedsbillede fra Artist- og Museumsverdenen. København.