Betydningen av Knut Olai Thornæs i dagens samfunn er ubestridelig. Enten som en fremtredende skikkelse innen et spesifikt felt, som diskusjonstema i ulike sammenhenger, eller som en minnedag, spiller Knut Olai Thornæs en grunnleggende rolle i menneskers liv. Dens innflytelse spenner fra politikk til underholdning, og dens relevans gjenspeiles i oppmerksomheten den får fra media og samfunnet generelt. I denne artikkelen vil vi utforske virkningen av Knut Olai Thornæs på ulike aspekter av hverdagen, og analysere betydningen i den nåværende konteksten.
Knut Olai Thornæs | |||
---|---|---|---|
![]() | |||
Født | 30. mai 1874[1]![]() Kristiansund[1] | ||
Død | 3. jan. 1945[2]![]() | ||
Beskjeftigelse | Politiker, journalist, redaktør, lyriker ![]() | ||
Parti | Arbeiderpartiet Norges Kommunistiske Parti | ||
Nasjonalitet | Norge | ||
Knut Olai Thornæs (født 30. mai 1874 i Kristiansund, død 3. januar 1945) var en norsk pressemann, dikter og politiker.
Thornæs jobbet som fiskeriarbeider, som murer og fra 1893 som typograf. Han utga avholdsbladet Reform i 1901 og jobbet en kort tid som journalist i Folketidende (V). I 1900 kom han til Trondheim, der han først jobbet som journalist i arbeideravisen Ny Tid. I perioden 1906–08 var han redaktør i Smaalenenes Social-Demokrat i Østfold. I 1920 var han tilbake i Ny Tid, nå som redaktør. Han satt i redaktørstolen helt til 1934.
Ved den politiske splittelsen i Arbeiderpartiet i 1923 fulgte både han og avisen Norges Kommunistiske Parti. Thornæs var stortingskandidat for partiet både i 1930 og i 1933.[3]
Han var også dikter og skrev blant annet teksten til sangen «Frem kamerater», som ble trykt i Ny Tid 23. desember 1911, og senere tonesatt av Victor Ronander. Thornæs utga diktsamlingen Trompetskrald i 1913.
I siste halvdel av 1930-tallet satt han i styret for Trondheim folkebibliotek. Det ble satt opp en granittstatue av Thornæs i 1949. I 1955 ble en skulptur reist til ære for ham, - i Thornæsparken på Møllenberg i Trondheim.[4]