Viðareiði

I dag har Viðareiði blitt et tema av interesse for mange mennesker rundt om i verden. Fra dens innvirkning på samfunnet til dens implikasjoner innen vitenskap og teknologi, har Viðareiði fanget oppmerksomheten til akademikere, forskere og fagfolk fra ulike områder. Når vi fortsetter å utforske dimensjonene til Viðareiði, møter vi uendelige muligheter og utfordringer som inviterer oss til å reflektere over dens betydning i hverdagen. I denne artikkelen skal vi se nærmere på Viðareiði og dens innvirkning på hverdagen vår, samt mulighetene den gir for fremtiden.

Viðareiði

Kart over Viðareiði

LandDanmarks flagg Danmark
Autonomt områdeFærøyenes flagg Færøyene
LandsdelNorðoyar
KommuneViðareiði
TidssoneWET (UTC+0)
Befolkning354 (2021)
Kart
Viðareiði
62°21′36″N 6°32′00″V
Viðareiði på Commons

Viðareiði (IPA: , dansk: Viderejde) er den nordligste bygden på Færøyene. Den ligger på et eid på øya Viðoy, omkranset av høye fjell i nord og syd. Havklippen Enniberg er sogar øygruppens nordligste punkt. Viðareiði markedsføres ofte som en av de vakreste bygdene på Færøyene.[1] Herfra kan man se alle de seks øyene som går under samlebetegnelsen Norðoyar.

Den 1. januar 2013 hadde Viðareiði 350 innbyggere.[2] Viðareiði er eneste bebyggelse i kommunen med samme navn. Bygden har veiforbindelse med Norðoyars regionale tyngdepunkt, Klaksvík, via en demning og et tunnelsystem.

Geografi

Kart over Viðareiði.

Nord for Viðareiði ligger det høyeste fjellet på Norðoyar og det tredje høyeste på Færøyene, Villingdalsfjall (844 moh.). Det ender ved nordkysten med Enniberg, Europas nest høyeste havklippe (754 m). Mot vest ser man fra Viðareiði de mektige nordspissene til Borðoy og Kunoy. Snur man seg 180 grader, ser man til de to østligste øyene, Fugloy og Svínoy. Syd for Viðareiði ligger Malinsfjall (751 moh.), som egner seg til bestigning i godt vær.

Historie

Viðareiðis kirkja.

Et sagn forteller at den første bebyggelsen på stedet stod oppe ved grenden Garður, muligens noe øst eller nedenfor dagens bebyggelse her. Dette kan i så fall spores tilbake til landnåmet på Færøyene i vikingtiden mellom år 800 og 1050. Ifølge Christian Matras forekommer stedsnavn som garður, «gård», ofte på de eldste delene av bygdene på Færøyene. Viðareiði er første gang nevnt skriftlig i Hundabrævið fra siste halvdel av 1300-tallet.[3]

På 1600-tallet ble den gamle kirken ødelagt i en storm. En del av kirkegården skal ha blitt skylt på havet, men kistene ble berget i Hvannasund og på nytt begravd på Viðareiði. Dagens Viðareiðis kirkja stammer fra 1892. Til den hører prestegården Ónagerði, som er av stor historisk betydning og vesentlig eldre enn dagens kirke. Ónagerði ble prestegård for hele prestegjeldet på Norðoyar i 1661. Kirkesølvet ble gitt i gave av den britiske regjeringen som takk til bygdefolket, etter at de reddet deler av mannskapet da briggen «Marwood» forliste øst for Viðareiði under en vinterstorm i 1847.

Samfunn

Den fremste næringsveien i bygden er fiskeri, skipsfart og havbruk. Ellers finnes tjenesteytende bedrifter, dagligvarehandel og et hotell, Hotel Norð, i bygden. Det finnes også noen gårdsbruk. Mange fra Viðareiði dagpendler til eksempelvis Klaksvík for å arbeide.

Demografi

Utsikt over Viðareiði og omlandet fra foten av Villingdalsfjall.

Viðareiði har en forholdsvis ung og jevnt voksende befolkning. Her følger en oversikt over utviklingen i folketallet:[2][4]

År Folketall År Folketall
1960 224 1990 307
1966 202 1995 303
1970 226 2000 318
1977 242 2005 341
1983 275 2013 350

Kjente personer fra Viðareiði

Referanser

  1. ^ «Viðareiði» (på engelsk). Hotel Norð. Arkivert fra originalen 24. desember 2014. Besøkt 26. juli 2013. 
  2. ^ a b «Fólkatalið 1. januar skift á býir/bygdir og kyn» (på færøysk). Hagstova Føroya. Arkivert fra originalen 26. februar 2012. Besøkt 15. juli 2013. 
  3. ^ Joensen, Robert (1968). «Hvussu gomul er bygdin». Varðin (på færøysk). Arkivert fra originalen 15. juli 2015. Besøkt 15. juli 2013. 
  4. ^ Kommununevndin (1998). Frágreiðing um kommunur. Nýggj kommunal skipan í Føroyum (PDF) (på færøysk). Tórshavn: Føroya landsstýri. s. 326–333. ISBN 99918-3-044-8. Arkivert fra originalen (PDF) 12. juni 2013. Besøkt 26. juli 2013. 

Eksterne lenker