Javnaðarflokkurin

I denne artikkelen skal vi utforske det fascinerende livet til Javnaðarflokkurin, en karakter som har satt et uutslettelig preg på historien. Fra ydmyk begynnelse til hans uventede oppgang til berømmelse, har Javnaðarflokkurin fanget fantasien til utallige mennesker rundt om i verden. Gjennom disse sidene vil vi oppdage deres prestasjoner, kamper og triumfer, samt deres innvirkning på dagens samfunn. Gjennom eksklusive intervjuer og omfattende research vil vi avdekke hemmelighetene bak Javnaðarflokkurins suksess og undersøke hans varige arv. Gjør deg klar til å fordype deg i en spennende reise som tar deg til å kjenne alle de mest relevante aspektene ved Javnaðarflokkurins liv.

Javnaðarflokkurin
LandFærøyene
Leder(e)Aksel V. Johannesen
Grunnlagt25. september 1925
HovedkvarterTórshavn
Ungdomsorg.Sosialistisk Ung
IdeologiSosialdemokrati
Politisk posisjonSentrum-venstre
Europeisk tilknytningSAMAK
Internasjonal tilknytningSosialistinternasjonalen (observatør)
Nettstedj.fo (fo)
Lagtinget
9 / 33
(2022)
Folketinget
(fra Færøyene)
1 / 2
(2022)

Javnaðarflokkurin (Jv.) (uttale: /ˈjaunɛaːrˌflɔkʊrɪn/) er et sosialdemokratisk politisk parti på Færøyene. Det ble stiftet i 1925, og er et av de fire store partiene på Lagtinget.

Javnaðarflokkurin ble dannet med sikte på å forbedre arbeiderklassens kår. Samtidig nedtonet det spørsmålet om Færøyenes forhold til Danmark, som hittil hadde vært altoverskyggende i færøysk politikk. Javnaðarflokkurin har siden utviklet seg fra klart danskvennlig til et mer avholdende hjemmestyreparti. Partidannelsen kom samtidig med organiseringen av arbeidstagerne i Føroya Arbeiðarafelag. Partiet står sterkest i byene der fiskeindustrien ble reist tidlig, som Tvøroyri og Vágur på Suðuroy og hovedstaden Tórshavn.[1][2][3][4][5]

Partiet tilhører partifamilien av arbeiderpartier. Javnaðarflokkurin er assosiert med det danske Socialdemokratiet i Folketinget. Javnaðarflokkurin er observatør i Sosialistinternasjonalen og medlem av SAMAK.[6]

Partinavnet kommer fra verbet javna, «å jevne ut», og kan oversettes til «Jevningspartiet» eller «Jevnbyrdighetspartiet». På dansk heter partiet offisielt «Det Socialdemokratiske Parti».

På stemmesedlene benytter partiet bokstaven «C».

Historie

Den 25. september 1925 ble Suðurstreymoyar Javnaðarfelag dannet i Tórshavn. Foreningen sprang for det meste ut av Havnar Arbeiðsmannafelag (Thorshavn Arbejderforening) og den sosialistiske ungdomsforeningen. Noen måneder senere ble Froðbiar Sóknar Javnaðarfelag dannet på Tvøroyri. I 1926 dannet lagene en landsdekkende partiorganisasjon, Føroya Javnaðarflokkur, med M.S. Viðstein som formann.[6]

Den første utgaven av Føroya Social Demokrat fra 1927.

Partiet etablerte i 1927 et presseorgan, Føroya Social Demokrat, som i 1955 fikk navnet Sosialurin. Etter den ble solgt i 2006, har den ikke lenger noen formell tilknytning til partiet.[6]

I 1928 stilte Javnaðarflokkurin for første gang til valg og fikk to representanter på Lagtinget; M.S. Viðstein og Peter Mohr Dam.[6] Den økonomiske krisen utløst av kollapsen i de spanske og italienske saltfiskmarkedene i 1930-årene styrket Javnaðarflokkurins danskvennlige linje og velgertilslutning.[3] I 1936 fikk partiet 24 % av stemmene og seks mandater på Lagtinget, hvorav halvparten fra Suðuroy. Peter Mohr Dam, lærer på Tvøroyri, ble valgt til partiformann.[6]

Partiet tok del i utarbeidelsen av Hjemmestyreloven av 1948 og satt i Færøyenes første hjemmestyreregjering. Det var likevel ikke før 1958 at Javna­ðarflokkurin fikk sitt gjennombrudd som regjeringsparti. Ved lagtingsvalget i 1958 ble Javnaðarflokkurin største parti, og Peter Mohr Dam ble partiets første statsminister. Han satt også som statsminister da han døde i 1968.[6]

I 1970 ble Atli Dam, sønn av Peter Mohr Dam og tidligere fiskeriminister, statsminister for Javnaðarflokkurin, og i 1972 ble han partiformann. Han ble Færøyenes lengst sittende statsminister med til sammen 16 år på posten. Han måtte gå av under bankkrisen på Færøyene først i 1990-årene. Marita Petersen tok over og måtte lede tøffe forhandlinger med danske banker og myndigheter. Partiet tapte statsministerposten etter lagtingsvalget i 1994, da lagtingsgruppen ble halvert. Partiet hadde mistet tillit hos store deler av fagbevegelsen, som stilte til valg som Verkamannafylkingin.[7]

Jóannes Eidesgaard ble partiformann i 1996 og satt i to regjeringer som finansminister og statsminister, for det meste i et blokkoverskridende samarbeid med de borgerlige partiene. Hans etterfølger Aksel V. Johannesen har vært statsminister i en sentrum–venstreregjering.

Partiet forkortet sitt formelle navn fra «Føroya Javnaðarflokkur» til «Javnaðarflokkurin» under et ekstraordinært landsmøte i 2010.[8]

Formenn

Valghistorikk

Lagtingsvalg
År Stemmer Mandater
# %
1928 671 10,6
2 / 23
1932 825 10,5
2 / 21
1936 1 891 24,0
6 / 24
1940 2 012 23,9
6 / 24
1943 1 919 19,9
5 / 25
1945 3 005 22,8
6 / 23
1946 3 705 28,1
4 / 20
1950 2 605 22,4
6 / 25
1954 2 518 19,8
5 / 27
1958 3 589 25,8
8 / 30
1962 4 161 27,5
8 / 29
1966 4 751 27,0
7 / 26
1970 4 916 27,2
7 / 26
1974 5 125 25,8
7 / 26
1978 5 062 22,3
8 / 32
1980 5 043 21,7
8 / 32
1984 5 879 23,4
8 / 32
1988 6 233 21,6
7 / 32
1990 7 805 27,5
10 / 32
1994 3 918 15,4
5 / 32
1998 6 063 21,9
7 / 32
2002 6 378 20,9
7 / 32
2004 6 921 21,8
7 / 32
2008 6 016 19,3
6 / 33
2011 5 417 17,7
6 / 33
2015 8 074 25,1
8 / 33
2019 7 480 22,1
7 / 33
2022 9 094 26,6
9 / 33

Referanser

  1. ^ Wylie, Jonathan (2011). «Eg oyggjar veit? Views, Overviews and Oversights». I Gaïni, Firouz. Among the Islanders of the North. An Anthropology of the Faroe Islands (på engelsk). Tórshavn: Fróðskapur. s. 30–31. ISBN 99-9186-534-9. 
  2. ^ Østergaard, Uffe (2008). Færøerne: Nation eller stat?. Udenrigs (på dansk). s. 63. ISSN 1395-3818. doi:10.7146/udenrigs.v0i1.119463. 
  3. ^ a b Ackrén, Maria (2006). «The Faroe Islands: Options for Independence» (PDF). Island Studies Journal (på engelsk). 1 (2): 225. ISSN 1715-2593. Arkivert fra originalen (PDF) 20. juli 2015. Besøkt 20. juli 2015. 
  4. ^ Andersen, Henrik m.fl. (2004). «Socialdemokraterne og Suðuroy – politisk/regionale særtræk ved Suðuroy». Feltkursusrapport Færøerne august 2003 (på dansk). Roskilde Universitetscenter. s. 152–182. 
  5. ^ Strøm, Jákup Pauli (1998). Tit bygdu hetta land: Arbeidsmarknaðurin (på færøysk). Tórshavn: Føroya Skúlabókagrunnur. s. 36–37. ISBN 99918-0-183-9. 
  6. ^ a b c d e f «Úr søgu Føroya Javnaðarfloksins» (på færøysk). Javnaðarflokkurin. Besøkt 15. januar 2022. 
  7. ^ Strøm, Jákup Pauli (1998). Tit bygdu hetta land: Arbeidsmarknaðurin (på færøysk). Tórshavn: Føroya Skúlabókagrunnur. s. 65. ISBN 99918-0-183-9. 
  8. ^ «Føroya Javnaðarflokkur hevur skift navn til Javnaðarflokkurin» (på færøysk). Javnaðarflokkurin. 17. mai 2010. [død lenke]

Eksterne lenker