Beinta Broberg

I denne artikkelen skal vi utforske Beinta Broberg fra et helt nytt perspektiv, og analysere dets mest relevante aspekter og dets implikasjoner i forskjellige sammenhenger. Beinta Broberg har vært gjenstand for interesse og debatt i ulike disipliner og dens betydning er ubestridelig i dagens verden. Fra dens innvirkning på samfunnet til dens innflytelse på populærkulturen, er Beinta Broberg et emne som fortjener en grundig undersøkelse for å forstå dens sanne betydning og omfang. Gjennom disse sidene vil vi avdekke mysteriene rundt Beinta Broberg og prøve å kaste lys over dens mange fasetter, slik at leseren kan legge ut på en fascinerende oppdagelses- og introspeksjonsreise.

Anneke von der Lippe som Barbara i filmen fra 1997. Hun forsøker å hente skipet Fortuna, men i Jacobsens roman ble denne færingen rodd av fire menn.

Bente Christine Pedersen Broberg (født ca. 1667, død 15. februar 1752), kalt Beinta Broberg, er den historiske personen bak Jørgen-Frantz Jacobsens roman Barbara og dermed en av de mest kjente og beryktede kvinner fra Færøyene. «Barbara» er også kjent fra den danske filmen Barbara fra 1997, med norske Anneke von der Lippe i hovedrollen.[1]

Beinta er født omkring år 1667 i Tórshavn på Færøyene som datter av sorenskriver Peder Sørensen Broberg (død 1695) og Birgitte Marie Jensdatter Bøgvad (død 1715). Begge foreldrene var fra Danmark og tilhørte den danske embetsklassen på Færøyene.

Beinta ble gift tre ganger:

  1. Gift ca. 1695 med sogneprest Jonas Jonasen (ca. 1660–ca. 1700). Han kom fra Danmark, og var prest på Viðareiði på Norðoyar.
  2. Gift ca. 1702 med sogneprest Niels Gregersen Aagaard, (1672–18. april 1706). Da han kom fra Danmark til Færøyene flyttet han med Beinta til Miðvágur på Vágar hvor han ble prest.
  3. Gift ca. 1706 med sogneprest Peder Ditlevsen Arhboe, (23. november 1675–7. januar 1756), etterfølger som prest på Vágar. I 1718 ble han fradømt sitt embete på grunn av stridigheter med lokalbefolkningen.[2]

Hun fikk en sønn; Frederik, og tre døtre, hvor man kun kjenner navnet på den ene; Christine Mari.

I sagnet blir Beinta kalt for Illa Beinta («onde Bente») fordi hun ble betraktet som ansvarlig for at hennes to første ektemenn dør og for at hennes tredje blir sinnssyk. Det ble sagt at hun behandlet sine underordnede dårlig, og det ble spredt rykter om at hun drev med trolldom. Samtidens kilder belyser hennes liv utelukkende indirekte, og gir ikke noen holdepunkter for at hun aktivt skal ha medvirket i begivenhetene omkring hennes tre ektemenns sykdom og død.

I kunsten

  • I 1927 utkom Hans A. Djurhuus' novelle Beinta som skildrer henne som en ulykkelig kvinne som bidrar til ektemennenes ulykker uten egentlig å være direkte ansvarlig for dem.
  • I 1939 utkom Jørgen-Frantz Jacobsens berømt roman Barbara som skildrer hennes møte og samliv med sin siste ektemann. Her tolkes hun som et naturbarn som lever ut sine følelser uten skyld i den sorg som hun volder sine medmennesker.
  • Den 28. september 1997 hadde Nils Malmros' film Barbara etter Jacobsens roman urpremière i Nordens hus i Tórshavn. Inntil midten av oktober hadde 10 000 færøyinger sett filmen. Allerede før uroppførelsen ble 7 000 billetter solgt – blant en befolkning på omkring 45 000 totalt.

Trivia

Den 30. juli 2005 nådde to nordmenn Færøyene i en færing som var gitt navnet Barbara etter romanfiguren. De hadde rodd hele veien fra Ulsteinvik i Møre og Romsdal fylke til Porkeri. Se forøvrig Barbara (robåt).

Referanser

  1. ^ Nolsøe, Lena (2003). «Beinta Broberg (ca. 1667–1752)». Dansk Kvindebiografisk Leksikon (på dansk). Besøkt 15. april 2017. 
  2. ^ Heilskov, Chr. (1939). «Jyske slægters forbindelse med Færøerne». Jyske Samlinger (på dansk). 5. bind, 4. rekke: 161–163. ISSN 0107-4725. Arkivert fra originalen 15. april 2017.