Vetusta er det fiktive navnet på den spanske byen der handlingen til romanen La Regenta (1884) av Leopoldo Alas Clarín finner sted . [ 1 ] Det er en åpenbar transkripsjon av byen Oviedo , gjenskapt som et mikrokosmos der forfatteren kler av seg og analyserer mer enn hundre og femti karakterer. [ 2 ] [ 3 ]
Den heroiske byen sovnet. Søravinden, varm og lat, presset de hvitaktige skyene som revnet mens de løp nordover. I gatene var det ikke mer støy enn den skingrende summingen fra virvelvannene av støv, filler, halm og papir, som gikk fra bekk til bekk, fra fortau til fortau, fra hjørne til hjørne, flagrende og jagende hverandre, som sommerfugler som så på. for hverandre og de flykter og at luften vikler seg inn i sine usynlige folder...()... Gamle, den svært edle og lojale byen, skåret i et fjernt århundre, fordøyde lapskausen og den råtne gryten, og hvilte lyttende inn drømmer til den monotone og velkjente summingen fra korklokken, ekko fra toppen av det slanke tårnet i Den hellige basilika. Regentaen , Leopoldo Alas, Clarin .Litterær gjenskaping av Oviedo , «den svært edle og lojale byen, skåret i et fjernt århundre», hovedstaden i fyrstedømmet Asturias der Clarín gjorde alt annet enn å bli født, ble navnet til Vetusta fra øyeblikket av utgivelsen av La Regenta i det hemmelige, burleske og ærbødige navnet på den asturiske byen. På spansk betyr «vetusta» «gammel, utdatert» — og her, i forlengelsen, konservativ —. [ 4 ] Et annet faktum er det latinske navnet på byen, Ovetum .
Det synes klart at den litterære opprinnelsen til toponymet var før skrivingen av romanen, siden den som sådan vises i El diablo en Semana Santa , en novelle i en av passasjene man kan lese hvordan djevelen nærmer seg «den gamle byen », «en veldig gammel, trist og gammel by, men ikke unntatt fra staselig luft og majestetisk eleganse». [ 5 ] [ 6 ]
I det scenariet, som Clarín var nabo til i det meste av livet sitt, forvandlet til fiksjonsmateriale, dreper innbyggerne tid overgitt til hykleri og falsk religiøsitet, undertrykkelse og konvensjoner. I denne rammen møter hovedpersonene og møter hverandre som bittesmå ofre: kvinnen Ana Ozores og hennes ikke mindre tragiske partner Fermín de Pas . Men utover karakterene av kjøtt og blod, skiller innpakningen av byen seg ut for mange kritikere. Clarín selv så ut til å definere formålet sitt da han skrev dette spørsmålet: "Kan ikke en hel by være hovedpersonen i en bok?" [ 7 ]
Det historiske svaret fra byen Oviedo ble gjort kjent gjennom et fordømmende brev fra biskop Ramón Martínez Vigil , som han publiserte 25. april 1885 i Ecclesiastical Bulletin. Clarín svarte på dette brevet i magasinet Madrid Cómica .