Verdenscupen i alpint
I dag er Verdenscupen i alpint et tema med stor relevans og interesse for et bredt spekter av publikum. Enten det er en person, en hendelse, en trend eller en historisk begivenhet, har Verdenscupen i alpint fanget oppmerksomheten til enkeltpersoner i alle aldre og bakgrunner. Denne artikkelen utforsker i detalj betydningen og virkningen av Verdenscupen i alpint i dagens samfunn, og fremhever dens implikasjoner og innflytelse på ulike aspekter av hverdagen. Fra sin opprinnelse til sin utvikling over tid har Verdenscupen i alpint satt et betydelig preg på samtiden, og denne artikkelen søker å analysere dens relevans i dybden.
- For den pågående sesongen, se «verdenscupen i alpint 2024/25».
Verdenscupen i alpint er blitt arrangert årlig av FIS siden sesongen 1966/67. Verdenscupen består av ca. 40 renn for menn og ca. 40 renn for kvinner fordelt over vintersesongen, fra slutten av oktober til mars.
Verdenscupen er inndelt i fire eller fem enkeltdisipliner pluss sammenlagtcupen. Disiplinene det konkurreres i, er utfor, slalåm, storslalåm, super-G (fra 1986) og iblant også i alpin kombinasjon og parallellstorslalåm. Det må avholdes minst to øvelser i disiplinen for at det kan tildeles seier i en disiplincup.[1]
Vinnere
Menn
Kvinner
Referanser
- ^ «RULES FOR THE FIS ALPINE SKI WORLD CUP» (PDF). FIS. Besøkt 15. mars 2023.
Eksterne lenker
- www.fis-ski.com/en/alpine-skiing Arkivert 15. mars 2023 hos Wayback Machine. – Offisiell side FIS
- FIS (det internasjonale skiforbundet)
- Skidatabank
