Alpin kombinasjon

I våre dager er Alpin kombinasjon et mye diskutert og debattert tema i samfunnet. Dens relevans har blitt stadig tydeligere ettersom årene går, og dens innvirkning har blitt følt på en rekke områder, fra politikk til teknologi, kultur og økonomi. Alpin kombinasjon har fanget oppmerksomheten til eksperter og befolkningen generelt, og har skapt økende interesse for å forstå implikasjonene og søke løsninger på utfordringene den byr på. I denne artikkelen vil vi utforske Alpin kombinasjon i dybden, analysere dens innvirkning, implikasjoner og mulige veier for å løse dette problemet effektivt.

Aksel Lund Svindal vant gull i superkombinasjonen under VM 2009.

Alpin kombinasjon er en gren i alpin skiidrett. Øvelsen kombinerer den kraft- og utholdenhetskrevende øvelsen utfor eller super-G med den teknisk krevende disiplinen slalåm, to svært forskjellige konkurranseformer.

Øvelsen bestod tidligere av et utforrenn (én omgang) og et slalåmrenn (to slalåmomganger). I verdenscupen var kombinasjonsøvelsen vanligvis ikke en separat øvelse, men en summering av et utfor- og et slalåmrenn som ble arrangert på samme sted, men på forskjellige dager. Antallet kombinasjonskonkurranser i verdenscupen varierer. For herrene er kombinasjonsøvelsen fast bestanddel under Lauberhornrennene i Wengen og inntil 2017 også i Hahnenkammrennene i Kitzbühel.

I verdensmesterskap og olympiske leker er kombinasjonen blitt arrangert som selvstendig øvelse siden 1985, uavhengig av de egentlige utfor- og slalåmrennene. Utfor- og slalåmrennet blir arrangert i løpet av én dag, med noe forkortede løyper. Fra 2021 arrangeres kombinasjonen under VM som super-G og slalåm i stedet for utfor og slalåm.

Superkombinasjon

Superkombinasjonen ble innført som et alternativ til den tidligere formen for alpin kombinasjon. Superkombinasjonen bestod av et (sterkt forkortet) utforrenn eller super-G og én slalåmomgang, som ble arrangert samme dag med kort tidsavstand. Superkombinasjonen ble arrangert for første gang 14. januar 2005 i Wengen. fra og med sesongen 2013/2014 ble alle kombinasjonsrenn i verdenscupen arrangert som superkombinasjon. Til og med sesongen 2012/2013 var kombinasjonen i Hahnenkammrennene i Kitzbühel sammenlagtresultatet av det ordinære utforrennet og det ordinære slalåmrennet. Fra 2014 til 2016 ble kombinasjonen også der avholdt som en superkombinasjon. Den bestod av det ordinære super-G-rennet etterfulgt av en egen slalåmomgang arrangert som flomlysrenn.[1]

FIS har bestemt at øvelsen heter alpin kombinasjon da det som tidligere het superkombinasjon er blitt den vanlige formen for avvikling av rennene.[2]

Lagkombi

I junior-VM 2023 ble det testet ut en lagkombiøvelse der hvert lag består av to personer, en i fartsdisiplin og en i slalåm.[3] Dette ble gjentatt i junior-VM 2024. Øvelsen for kvinner og menn ble satt opp på programmet i VM 2025 og i OL 2026.[4]

Referanser

  1. ^ A new era at Hahnenkamm. www.hahnenkamm.com. (10. oktober 2012)
  2. ^ Decisions of FIS Council at the Spring Meeting 2019 Arkivert 25. november 2020 hos Wayback Machine.. FIS. Besøkt 15. februar 2021.
  3. ^ NRK (25. mai 2023). «Bekrefter lagkombi-konkurranse i Kitzbühel». NRK. Besøkt 10. februar 2025. 
  4. ^ «What is the new Team Combined event in alpine skiing?». Besøkt 10. februar 2025.