I dagens artikkel skal vi utforske den spennende verdenen til Marielle Goitschel, et emne som har fanget oppmerksomheten til millioner av mennesker rundt om i verden. Fra opprinnelsen til dens relevans i dag har Marielle Goitschel skapt debatt, interesse og nysgjerrighet på ulike samfunnsområder. Gjennom denne artikkelen vil vi analysere betydningen av Marielle Goitschel i den nåværende konteksten, så vel som dens innflytelse på ulike aspekter av dagliglivet. I tillegg vil vi fordype oss i dets historiske, kulturelle og sosiale implikasjoner, og tilby et detaljert perspektiv som vil tillate oss å bedre forstå relevansen av Marielle Goitschel i dagens verden.
Marielle Goitschel | |||
---|---|---|---|
![]() | |||
Født | 28. sep. 1945[1][2][3]![]() Sainte-Maxime | ||
Beskjeftigelse | Alpinist, filmskuespiller, personnes diverses sans activité professionnelle de 60 ans et plus sauf retraités ![]() | ||
Søsken | Christine Goitschel | ||
Nasjonalitet | Frankrike[2] | ||
Utmerkelser | Offiser av Æreslegionen Skieur d’Or (1964) L'Équipe Champion of Champions (1964) | ||
Sport | Alpint[4] | ||
Høyde | 169 centimeter | ||
Marielle Goitschel (født 28. september 1945 i Sainte-Maxime i Var) er en tidligere fransk alpinist. Hun kjørte for det franske landslaget fra hun var 14 år gammel og fremstod som en av verdens fremste kvinnelige idrettsutøvere i 1960-årene.
I VM 1962 i Chamonix ble hun verdensmester i kombinasjonen og nummer to i slalåm. I OL 1964 i Innsbruck ble hun olympisk mester i storslalåm og tok sølv i slalåm, etter søsteren Christine Goitschel. I tillegg vant hun kombinasjonen, som var VM-øvelse, men ikke offisiell olympisk øvelse.
Hun skapte fullt oppstyr blant pressen da hun offentliggjorde sitt hastige bryllup med Jean-Claude Killy. Det hele var imidlertid bare en spøk som hun hadde klekket ut sammen med søsteren for å gjøre journalistene et pek.
Marielle Goitschel var superstjernen i VM i 1966 i chilenske Portillo der hun tok gull i tre øvelser (utfor, storslalåm og kombinasjonen) i tillegg til en sølvmedalje i slalåm. Gullmedaljen i utfor fikk hun ikke tildelt før to år senere, da det var blitt fastslått at den opprinnelige vinneren, Erika Schinegger, egentlig var en mann.
I OL 1968 i Grenoble ble hun igjen olympisk mester, denne gang i slalåm, og hun ble verdensmester i kombinasjonsøvelsen.