Varg Veum

I dagens verden har Varg Veum blitt et tema for utbredt interesse og debatt. Siden fremveksten har Varg Veum fanget oppmerksomheten til både eksperter og fans, og generert forskjellige meninger og posisjoner. Dens innvirkning har blitt følt i flere aspekter av samfunnet, fra den politiske til den kulturelle sfæren, og dens relevans fortsetter å utvikle seg. I denne artikkelen vil vi utforske de ulike aspektene ved Varg Veum, dens historie, dens innflytelse og dens projeksjon i fremtiden, med sikte på å forstå dette fenomenet og dets innvirkning i dag.

Må ikke forveksles med Varg veum.
Varg Veum
Rollefigur i Varg Veum
Første opptredenBukken til havresekken (1977)
Siste opptredenUtenfor er hundene (2018)
Informasjon
ArtMenneske
KjønnMann
FødtBergen, 15. oktober 1942
(I bøkene)
FamilieSkilt (I bøkene)
Èn sønn
StatsborgerskapNorge
SkuespillerTrond Espen Seim
StemmeBjørn Willberg Andersen
Skapt avGunnar Staalesen
Varg Veum på Commons

Varg Veum (født 15. oktober 1942 i Bergen) er en fiktiv privatdetektiv og hovedperson i Gunnar Staalesens kriminalromaner. Han er skilt og har en sønn som nå etter hvert er blitt voksen. Han ble utdannet som sosionom og arbeidet i barnevernet i Bergen. Fremdeles hender det han får saker med røtter bakover til denne tiden. Han måtte slutte i barnevernet etter en episode der han gikk til fysisk angrep på en som hadde misbrukt en mindreårig.

I 2004 ble han av Dagbladets lesere kåret til den mest populære krimhelt gjennom tidene.[1] I 2008 fikk han sin egen statue ved Strandkaien 2 i Bergen, stedet hvor han har kontoret sitt i bøkene.[2]

Bøkene

Gunnar Staalesen har til sammen skrevet 19 bøker om Varg Veum, i tillegg til en rekke noveller og mindre historier:

  • 1977: Bukken til havresekken, Gyldendal[3]
  • 1979: Din til døden, Gyldendal
  • 1980: Tornerose sov i hundre år, Gyldendal
  • 1981: Kvinnen i kjøleskapet, Gyldendal
  • 1983: I mørket er alle ulver grå, Gyldendal
  • 1985: Hekseringen, Gyldendal (Novellesamling)
  • 1988: Svarte får, Gyldendal
  • 1989: Falne engler, Gyldendal
  • 1991: Bitre blomster, Gyldendal
  • 1993: Begravde hunder biter ikke, Gyldendal
  • 1995: Skriften på veggen, Gyldendal
  • 1996: De døde har det godt, Gyldendal (Novellesamling)
  • 2002: Som i et speil, Gyldendal
  • 2004: Ansikt til ansikt, Gyldendal
  • 2006: Dødens drabanter, Gyldendal
  • 2008: Kalde hjerter, Gyldendal
  • 2010: Vi skal arve vinden, Gyldendal
  • 2012: Der hvor roser aldri dør, Gyldendal
  • 2014: Ingen er så trygg i fare, Gyldendal
  • 2016: Storesøster, Gyldendal
  • 2018: Utenfor er hundene, Gyldendal
  • 2023: Forfulgt av død, Gyldendal

Varg Veum figurerer også som en av mange figurer i bøkene 1950 – High Noon, 1999 – Aftensang og 2020 - Post festum.

Tegneseriealbum

  • 2004: De dødes dal – Tegner: Mike Collins (Westwind forlag)
  • 2005: Dødelig ekko – Tegner: Mike Collins (Westwind forlag)
  • 2007: Vintermassakren – Tegner: Mike Collins (Forlagshuset Vigmostad & Bjørke)
  • 2008: Hevneren fra Solbris – Tegner: Mike Collins (Forlagshuset Vigmostad & Bjørke)
  • 2009: Død mann sladrer ikke – Tegner: Mike Collins (Forlagshuset Vigmostad & Bjørke)
  • 2011: Isdalskvinnens hemmelighet – Tegner: Mike Collins (Bodoni Forlag)
  • 2012: De syv – Tegner: Mike Collins (Bodoni Forlag)

Filmene

Flere av bøkene om Varg Veum har vært dramatisert for radioteatret og spilt der. Høsten 2006 startet et stort prosjekt med å filmatisere Varg Veum. I første omgang ble seks filmer spilt inn, der to gikk på kino og fire direkte til DVD. Filmprodusentene samt flere nordiske og tyske TV-stasjoner har budsjettert med at innspillingen vil koste 84 millioner kroner. Den første filmen fikk tittelen Varg Veum – Bitre blomster. Våren 2008 ble det klart at det skulle spilles inn totalt tolv filmer i serien.[4]

Selv om det meste av historiene er basert på bøkene, er det flere ulikheter mellom bøkenes og filmenes Varg Veum. Blant annet snakker Veum, i likhet med Hamre, østlandsdialekt, og han er betydelig yngre enn det bøkenes Veum ville vært i den samtiden filmene er satt i. Han har heller ingen ekskone og har ingen sønn før siste film, og er involvert i flere romantiske forbindelser som ikke er å finne i bøkene.

Rolleliste

Rolle Skuespiller
Varg Veum Trond Espen Seim
Jakob Hamre Bjørn Floberg
Karin Lene Nystrøm
Jan Isachsen Endre Hellestveit
Anna Keilhau Kathrine Fagerland
Harald Schrøder-Olsen Per Jansen
Vibeke Farang Trine Wiggen
Bård Farang Håvard Bakke
Peter Werner Frank Kjosås
Bjørn Hasle Vidar Magnussen
Vera Werner Ågot Sendstad
Niels Halle Bjørn Willberg Andersen
Vigdis Halle Marianne Nielsen
Lisa Halle Julie Rusti
Minken Sverre Røssummoen
Wenche Andersen Sølje Bergman
Jonas Andersen Henrik Mestad
Rebecca Pia Tjelta
Simon Fridtjov Såheim
Johnny Solheim Jesper Malm
Harry Kløve Nils Jørgen Kaalstad
Jacob Per Kjerstad
Arild Joachim Rafaelsen
Noor Iram Haq
Renate Anna Bache-Wiig

Hørespill

Det ble totalt laget seks hørespill i Varg Veum serien:

Referanser

  1. ^ Tom Arne Moe (31. mars 2004). «Varg Veum tidenes norske krimhelt». NRK Vestland. Besøkt 29. mai 2021. 
  2. ^ Roy Hilmar Svendsen (15. oktober 2008). «Varg Veum på plass på Strandkaien». NRK Vestland. Besøkt 28. november 2021. 
  3. ^ Gunnar Staalesen (1977). Bukken til havresekken. Oslo: Gyldendal. ISBN 8257402591. 
  4. ^ Jon Selås (9. april 2008). ««Veum» og «Hamre» sier ja til seks nye filmer». VG. Besøkt 29. mai 2021. 

Eksterne lenker


Autoritetsdata