I dagens verden har Per Jansen fått uunngåelig relevans. Dens innvirkning merkes på alle områder av livet, fra politikk til teknologi, kultur og underholdning. Per Jansen har utløst lidenskapelige debatter, generert dyptgripende endringer og satt kursen for en rekke arrangementer. I denne artikkelen vil vi utforske fenomenet Per Jansen, analysere dets mange fasetter og undersøke dets innflytelse på dagens samfunn.
Per Jansen | |||
---|---|---|---|
Født | 14. des. 1941[1][2]![]() Bergen[2] | ||
Død | 8. aug. 2022[3]![]() | ||
Beskjeftigelse | Skuespiller ![]() | ||
Barn | Ine Jansen | ||
Nasjonalitet | Norge | ||
Utmerkelser | Per Aabels ærespris (1991) | ||
Aktive år | 1965–2017 | ||
IMDb | IMDb |
Per Johan Jansen (1941–2022)[4] var en norsk skuespiller.[5]
Han gikk ut fra Teaterhøgskolen i 1965 og spilte siden ved en rekke teatre, blant annet Det norske teatret, Oslo Nye Teater, Hålogaland Teater, Nationaltheatret og Den Nationale Scene. Har var dessuten aktiv i både Riksteatret og Fjernsynsteatret.
Jansen filmdebuterte i Klimaks i 1965. Deretter medvirket han i blant annet Balladen om mestertyven Ole Høiland (1970), Kjærleikens ferjereiser (1979), Hud (1986), Drømmeslottet (1986), En håndfull tid (1990), Høyere enn himmelen (1993), Den som frykter ulven (2004), En folkefiende (2005) og Varg Veum – Bitre blomster (2007).
Jansen var også kjent fra flere TV-serier. Han hadde roller i blant annet Brødrene Dal og spektralsteinene, Vertshuset den gyldne hale og Fortuna. Han spilte dessuten en av de mest sentrale rollene i slektskrøniken Vestavind på NRK.