I denne artikkelen skal vi analysere og diskutere i detalj temaet Bjørn Willberg Andersen, et tema som har fanget oppmerksomheten til mennesker fra ulike felt og som har skapt stor interesse for samfunnet generelt. Bjørn Willberg Andersen er et tema som har utløst debatter og motstridende meninger, på grunn av dets relevans og innvirkning på ulike aspekter av dagliglivet. Gjennom denne artikkelen vil vi utforske de forskjellige perspektivene og tilnærmingene knyttet til Bjørn Willberg Andersen, samt deres implikasjoner og mulige konsekvenser i fremtiden. Denne analysen søker å fremme en dypere og mer fullstendig forståelse av temaet, med sikte på å fremme en konstruktiv og berikende dialog.
Bjørn Willberg Andersen | |||
---|---|---|---|
Født | 28. okt. 1959[1]![]() Bergen[2] | ||
Beskjeftigelse | Skuespiller, sanger ![]() | ||
Utdannet ved | Statens teaterhøgskole (1985–1988)[3] | ||
Nasjonalitet | Norge | ||
Utmerkelser | Pernillestatuetten (1996) | ||
IMDb | IMDb |
Bjørn Arne Willberg Andersen (født 1959) er en norsk skuespiller hovedsakelig kjent fra scenen. Han er ansatt ved Den Nationale Scene.
Andersen gikk ut fra Statens Teaterhøgskole i 1988 og har siden vært ansatt ved Den Nationale Scene (fast fra 1989).[4] Han har i tillegg medvirket i flere radiohørespill. I sine yngre dager var han tilknyttet et friteatermiljø i Bergen.
Hans profesjonelle debut var i Ibsens Samfundets støtter (1988) ved Den Nationale Scene. Han har siden spilt i både drama, klassikere og musikaler. Han har hatt fremtredende roller i stykker som blant annet I våre hjerter (1990), Bruredansen (1991), Peer Gynt (1993), Og aldri skal vi skiljast (1994), Vildanden (1996), Mirad (1999), Besøk (2000), Seks personer søker en forfatter (2001), Påske (2001), Jo,jo – bevares vel!! (2002), Kiss Me, Kate (2002), Sugar (2004) Don Ranudo (2004), Kameliadamen (2004), Funny Girl (2005), Draum om hausten (2005), Falne engler (2006), Sånne som oss (2014), Hellemyrsfolket (2014) og Vår ære/vår makt (2016). Han har gjort seg spesielt bemerket i rollen som Varg Veum, som han har spilt både på scenen (Falne engler, 2006) og i flere radiohørespill (I mørket er alle katter grå, 1993; Tornerose sov i hundre år, 1996; Bitre blomster, 2003; Bukken til havresekken, 2005; Dødens drabanter, 2009).
I 2017 debuterte han som dramatiker med musikkteater-forestillingen Engler over Møhlenpris, hvor han også selv spilte.
Andersen filmdebuterte i Drømspel (1994) og har siden medvirket i noen mindre biroller. Han har også hatt noen mindre biroller på TV.
I 1996 ble han tildelt Pernillestatuetten.