I denne artikkelen vil vi utforske den fascinerende verdenen til VM i sjakk 1886, et tema som har fanget oppmerksomheten til både forskere, entusiaster og nysgjerrige. VM i sjakk 1886 har vært gjenstand for debatt, studier og beundring gjennom historien, og dens relevans i dagens verden bare øker. Gjennom denne artikkelen tar vi sikte på å fordype oss i de forskjellige aspektene som utgjør VM i sjakk 1886, fra opprinnelsen til dens nyeste applikasjoner, for bedre å forstå dens innvirkning på samfunnet vårt og verden generelt. Bli med oss på denne oppdagelsesreisen og lære om VM i sjakk 1886.
Motstanderne i matchen om VM i sjakk 1889 | |
![]() Wilhelm Steinitz
|
![]() Johannes Zukertort
|
![]() ![]() Østerrike-Ungarn · USA |
![]() ![]() Polen · Tyskland |
Wilhelm Steinitz |
Johannes Zukertort |
vant internasjonal turnering i Wien 1882 og ble nr. 2 i London 1883. | vant internasjonal turnering i London 1883 foran Steinitz. |
49 år | 42 år |
Historisk rating ifølge Chessmetrics: 2777 (Nr. 1 i januar 1886)[1] |
Historisk rating ifølge Chessmetrics: 2757 (Nr. 2 i januar 1886)[1] |
VM i sjakk 1886 var det første offisielle verdensmesterskap i sjakk som ble arrangert. Deltakere var østerrikeren Wilhelm Steinitz, som var bosatt i USA og polsk-tyske Johannes Zukertort som var bosatt i London. Matchen ble avviklet i New York, St. Louis og New Orleans i USA mellom 11. januar og 29. mars 1886. Vinneren var den som først oppnådde ti seire. Steinitz vant 10 – 5 (5 remis) og kunne som den første offisielt kalle seg verdensmester.
Etter at Zukertort hadde vunnet den store turneringen i London i 1883 med tre poeng forsprang til nr. to, Steinitz, ønsket sjakkverdenen å se en kamp mellom de to for å avgjøre, hvem der var den sterkeste. Inntil da hadde Steinitz vært dominerende og hadde blant annet vunnet en match mot Zukertort med 7 – 1 i 1872. I 1882 hadde han vunnet en turnering i Wien, hvor Zukertort ble nr. fire. Det tok allikevel sin tid å få avtalene på plass, men et samarbeide mellom sjakklubber i New York, St. Louis og New Orleans sikret at matchen kunne gjennomføres i 1886[2].
Det ble enighet om følgende regler[2]:
Steinitz hadde i en årrekke vært regnet for verdens sterkeste spiller, nærmere betegnet siden han slo Adolf Anderssen i en match i 1866. Men da Zukertort vant turneringen i Paris i 1878 og spesielt etter den overbevisende seieren i London 1883, var det mange som anså ham for å være uoffisiell verdensmester. Sjakkhistorikeren Edward Winter har funnet fire forskjellige versjoner av en historie om banketten etter London-turneringen, hvor det ble skålt for "verdens sterkeste sjakkspiller", og da reagerte de begge to[3].