Denne artikkelen vil utforske temaet José Raúl Capablanca fra ulike perspektiver og tilnærminger, med sikte på å gi leseren en dyp og fullstendig forståelse av dette temaet som er så relevant i dag. Historiske, kulturelle, sosiale og vitenskapelige aspekter knyttet til José Raúl Capablanca vil bli tatt opp, for å gi en helhetlig og helhetlig visjon om dens betydning og virkning på ulike områder. Gjennom en detaljert og grundig analyse vil vi søke å tilby leseren en komplett og oppdatert visjon av José Raúl Capablanca, med det formål å fremme en kritisk og berikende refleksjon rundt dette temaet og dets innvirkning på dagens samfunn.
José Raúl Capablanca | |||
---|---|---|---|
![]() | |||
Født | 19. nov. 1888[1]![]() Havanna (Det spanske imperiet, Captaincy General of Cuba)[2] | ||
Død | 8. mars 1942[3][4][5][6]![]() New York[2] | ||
Beskjeftigelse | Sjakkspiller, sakprosaforfatter, diplomat ![]() | ||
Utdannet ved | Columbia University Columbia School of Engineering and Applied Science | ||
Ektefelle | Gloria Simoni Betancourt Olga Capablanca | ||
Nasjonalitet | Cuba (1898–1942) | ||
Gravlagt | Colón Cemetery, Havana | ||
Utmerkelser | World chess champion (1921–1927) | ||
verdensmester | 1921-1927 | ||
José Raúl Capablanca y Graupera (født 19. november 1888, død 8. mars 1942) var en kubansk sjakkspiller. Capablanca regnes som en av de største sjakkspillerne gjennom tidene og har gjennom sin spillestil hatt stor betydning for en rekke stormestere. Capablanca viste meget tidlig fenomenale evner for sjakk, og han er en av sjakkhistoriens markante vidunderbarn. Han spilte nemlig posisjonelt, solid, var intuitivt og var følelsesladet til spillet, og han lander innenfor sjakkpersonligheten som kalles "geni". Han hadde også en veldig stor spilleforståelse. Han tok trekkene stort sett på intuisjon med litt eller nesten ingen kalkulering, fordi dette var spillestilen hans. Han bare følte kombinasjonene. Capablanca var også veldig sterk på sluttspillene. Mange mener at han er best gjennom tidene på nettopp dette.
Han ble verdensmester ved å beseire Emanuel Lasker i 1921. I 1927 overtok Aleksandr Alekhin VM-tittelen. I 1927 vant Capablanca en sjakkturnering i New York overveldende, og etter å ikke ha tapt en eneste kamp mot Alekhin ble Capablanca sett på som en stor favoritt. Uansett, Alekhin vant kampen med 6 seier, 3 tap og 25 uavgjort, noe som var tidenes lengste offisielle VM kamp. Rekorden ble slått av Karpov-Kasparov i 1984-1985. Seieren til Alekhin overrasket hele sjakkverdenen. Selv Alekhin skjønte ikke hvorfor han vant. Senere begynte han å spille dårligere og dårligere. Capablanca ble beæret ved at en bok med alle hans tapspartier ble gitt ut. Det er en liten, tynn bok. Capablanca tapte kun 36 partier i løpet av sin aktive periode, og de fleste tapene kom på slutten av denne perioden. I 1935 ga han også ut en bok som han kalte "A primer of chess". Denne boken inneholdt for det meste grunnleggende ting, pluss en liten åpningsoversikt.