Utrykningsenhet

I artikkelen om Utrykningsenhet skal vi i detalj utforske alle aspektene knyttet til dette emnet. Fra dens opprinnelse og utvikling over tid, til dens innflytelse på dagens samfunn. Vi vil analysere de ulike perspektivene og teoriene knyttet til Utrykningsenhet, samt dens innvirkning på ulike områder, som kultur, økonomi, politikk, teknologi, blant annet. I tillegg vil vi ta for oss hovedutfordringene som Utrykningsenhet står overfor i dag, samt mulige løsninger og innovasjoner som dukker opp rundt dette temaet. Til syvende og sist har denne artikkelen som mål å tilby et fullstendig og oppdatert syn på Utrykningsenhet, og gi relevant informasjon og dybdeanalyse for alle som er interessert i å gå dypere inn i dette emnet.

Utrykningsenhet
Basisdata
Aktiv1986–
LandNorge
Typetaktisk politienhet
Størrelse1100[1]
Operativt oppdrag
Rolleoperativ polititjeneste

respons og pågripelser
kontra-terror/sabotasje

livvakt- og eskorte[2]

Utrykningsenhet (UEH) er betegnelsen på enheter i det norske politiet med særskilt kompetanse til å løse potensielt farlige oppdrag i kritiske situasjoner. Det er en utrykningsenhet i hvert av landets tolv politidistrikter.

Utrykningsenhetene er politidistriktets spesialtrente personell for løsing av skarpe oppdrag og håndtering av andre tilsiktede, uønskede hendelser (terror og sabotasje), samt planlagte aksjoner mot kriminelle personer og miljøer som antas å være bevæpnet. Personell i UEH er godkjent som innsatspersonell kategori 3 (IP3).[3]

Historikk

UEH ble opprettet mot slutten av den kalde krigen som et motsvar mot Sovjetunionens spesialstyrker «Spetsnaz».[4][5]

UEH skulle være den umiddelbare responsen mot en sovjetisk invasjon, og det første UEH-kurset ble igangsatt i juni 1986, med rundt 120 deltakere.

I dag trenes UEH først og fremst i bekjempelse av grov kriminalitet og antiterror.[6]

Som et tiltak for å styrke grunnberedskapen i politiet etter terrorangrepet i 2011, foreslo regjeringen den 20. mars 2013 å øke antall personell i utrykningsenhetene fra 800 til 1200, ved å utdanne 200 ekstra i 2013 og ytterligere 200 i 2014.[7]

Per 2019 fantes det rundt 1100 UEH-mannskaper i Norge, fordelt på alle politidistriktene.[8]

Rolle

UEH skal, i tillegg til å delta i døgnkontinuerlig patruljetjeneste, kunne utføre følgende oppgaver:[3]

  • Sikre objekter og personer ved trusler om, eller ved, terror- /sabotasjehandlinger
  • Gjennomføre rask respons, og øyeblikkelige og forberedte aksjoner
  • Utføre livvakt-/eskorteoppdrag, og kunne inngå som innsatselementer i kortesje og på bo- og besøks steder
  • Utføre særskilte fangetransporter- og fremstillinger

Personell i UEH (IP3) trener omtrent dobbelt så mange timer i året på politioperative ferdigheter, som politiets ordinære innsatspersonell (IP4).[9]

Innsatspersonell i enhetene har spesialfunksjoner som skarpskyttere[10], livvakter og sanitetspersonell[3].

Utstyr

UEH disponerer mye av det samme utstyret som politiets ordinære innsatspersonell, i tillegg til skarpskytterrifler og spesialkjøretøy.

Våpen

Kjøretøy

Referanser

  1. ^ https://www.politiforum.no/buskerud-debattinnlegg-drammen-politistasjon/svaret-pa-hvorfor-det-er-sa-fa-kvinner-i-ueh-finnes-i-buskerud-hvor-det-er-flest/152155
  2. ^ https://kudos.dfo.no/documents/50140/files/32582.pdf
  3. ^ a b c «Innsatspersonell til politiets utrykningsenheter - Politihøgskolen». www.politihogskolen.no. Besøkt 22. april 2023. 
  4. ^ Mortvedt, Ole Martin (25. april 2013). «Ny teknikk må tas i bruk». www.politiforum.no. Besøkt 2. mai 2024. 
  5. ^ «Samfunnssikkerheten må ta høyde for at det er sannsynlig at noe usannsynlig vil skje». www.aftenbladet.no. 10. oktober 2022. Besøkt 2. mai 2024. 
  6. ^ «Innsatspersonell til politiets utrykningsenheter - Politihøgskolen». www.politihogskolen.no. Besøkt 2. mai 2024. 
  7. ^ Justis- og beredskapsdepartementet (19. mars 2013). «Meld. St. 21 (2012–2013)». Regjeringen.no (på norsk). Besøkt 23. mars 2017. 
  8. ^ «Svaret på hvorfor det er så få kvinner i UEH finnes i Buskerud, hvor det er flest». www.politiforum.no. 7. mai 2019. Besøkt 22. april 2023. 
  9. ^ «Politiet vil skjule identiteten til de aller beste med våpen». adressa.no (på norsk). 12. juni 2015. Besøkt 22. april 2023. 
  10. ^ Trædal, Torkjell Jonsson (11. mai 2016). «Skarpskytterne oppgraderer med nytt våpen og nytt kurs». www.politiforum.no. Besøkt 22. april 2023. 
  11. ^ a b Aarseth, Oda (9. mai 2023). «Utelukker ikke at skarpskytternes neste rifle er halvautomatisk». www.politiforum.no. Besøkt 15. mai 2023. 
  12. ^ a b Aarseth, Oda (18. april 2024). «Dette er politiets nye skarpskytterrifle». www.politiforum.no. Besøkt 18. april 2024. 
  13. ^ Grindem, Karianne (4. mars 2022). «Pistoler fra Glock blir politiets nye tjenestepistol». www.politiforum.no. Besøkt 22. april 2023. 
  14. ^ Slettemo, Knut Henning (3. mars 2014). «Væpnet politi pågrep mann etter vold». Telen (på norsk). Besøkt 22. april 2023. 
  15. ^ Martinsen, Anders (14. august 2014). «Politiets skarpeste våpen». fvn.no (på norsk). Besøkt 22. april 2023. 
  16. ^ Cederkvist, Vibeke; Grindem, Karianne (28. juli 2022). «Her rulles Ford Explorer ut». www.politiforum.no. Besøkt 22. april 2023. 

Eksterne lenker

Autoritetsdata