Sabotasje

I dagens artikkel skal vi utforske Sabotasje, et tema som har skapt stor interesse og kontrovers i nyere tid. Siden det dukket opp, har Sabotasje vært gjenstand for debatt og diskusjon på forskjellige områder, skapt motstridende meninger og reist spørsmål om dens sanne virkning. Gjennom artikkelen vil vi analysere ulike aspekter knyttet til Sabotasje, fra dens opprinnelse og utvikling til dens innflytelse på dagens samfunn. Uten tvil er Sabotasje et viktig tema som fortjener å bli behandlet nøye for å forstå omfanget og virkningen i dagens verden.

Omslaget til Elizabeth Gurley Flynns bok Sabotage fra 1917, illustrert med en tresko.
En amerikansk plakat fra USAs hjemmefront under andre verdenskrig som ble brukt til å informere folk om hva de burde gjøre hvis de mistenker sabotasje.

Sabotasje (fra fransk sabotage)[1] er en bevisst handling rettet mot å svekke en politikk, regjering, innsats eller organisasjon gjennom undergraving, obstruksjon, demoralisering, destabilisering, splittelse, forstyrrelse eller ødeleggelse. En som driver med sabotasje er en sabotør. Sabotører prøver vanligvis å skjule identiteten sin på grunn av konsekvensene av sine handlinger og unngå å påberope seg juridiske og organisatoriske krav for å håndtere sabotasje.[2]

Sabotasje er et kampmiddel som hindrer produksjonen ved å sette ned arbeidstempoet eller ødelegge maskiner, verktøy eller bygninger. I krig er sabotasje et vanlig kampmiddel. Vemork-aksjonen, Operasjon Company i Eydehavn, sabotasjen mot DS «Donau» og sabotasjeaksjonene mot Thamshavnbanen er kjente sabotasjeaksjoner i Norge under andre verdenskrig.

Etymologi

Det norske ordet sabotasje stammer fra det franske ordet saboter,[1] som betyr «forkludre, klusse, ødelegge», skjønt den opprinnelige meningen var bokstavelig «å gå bråkete», fra sabot, «tresko».[3] Det ble opprinnelig brukt til å referere til arbeidskonflikter, i betydningen «bevisst og ondsinnet ødelegge eiendom» der arbeidere som brukte tresko avbrøt produksjonen på forskjellige måter.

En av de første referanser til saboter og saboteur i fransk litteratur er i Dictionnaire du Bas-Langage ou manières de parler usitées parmi le peuple of d'Hautel, redigert i 1808. I den er den bokstavelige definisjonen «å lage støy med saboter». Ordet sabotasje dukker opp først senere.[4]

Ordet sabotasje finnes i 1873–1874 i ordboken Dictionnaire de la langue française til Émile Littré.[5] Her er det definert hovedsakelig som «framstille saboter, sabotprodusent». Det er på slutten av 1800-tallet at det virkelig begynte å bli brukt med betydningen «bevisst og ondsinnet ødelegge eiendom» eller «arbeide langsommere».[3] I 1897 skrev Émile Pouget, en berømt syndikalist og anarkist «action de saboter un travail» («handling for å sabotere eller knuse et verk») i Le Père Peinard[6] og i 1911 skrev han også en bok med tittelen Le Sabotage.[7]

Referanser

  1. ^ a b «sabotasje», NAOB
  2. ^ «sabotage», Cambridge Dictionary
  3. ^ a b sabotage (n.), Online Etymology Dictionary
  4. ^ D'Hautel, Charles-Louis (1808): Dictionnaire du Bas-Langage ou manières de parler usitées parmi le peuple. D'Hautel et Schoell; s. 325. Sitat: «Saboteur : Sobriquet injurieux qu'on donne à un mauvais ouvrier, qui fait tout à la hâte, et malproprement.»
  5. ^ Littré, Émile (1873–1874): Dictionnaire de la langue française. Hachette. s. 1790.
  6. ^ Pouget, Émile (1976): Le Père Peinard Arkivert 16. juli 2022 hos Wayback Machine.. Éditions Galilée. ISBN 2718600306; s. 53.
  7. ^ Pouget, Émile (1911): Le Sabotage. Marcel Rivière; s. 3–66.

Litteratur

Se også

Eksterne lenker