I dagens verden har Unni-Lise Jonsmoen blitt et tema av største betydning og relevans for ulike områder og sektorer. Dens innvirkning har vært merkbar i samfunnet, økonomien, politikken, kulturen og i folks daglige liv. Siden fremveksten har Unni-Lise Jonsmoen generert endeløse debatter, diskusjoner og analyser som har gjort det mulig for oss å forstå omfanget og virkningen i dagens verden. I denne artikkelen vil vi utforske i detalj de forskjellige kantene og aspektene knyttet til Unni-Lise Jonsmoen, analysere dens utvikling over tid, dens nåværende implikasjoner og utfordringer, samt dens mulige fremtidige utvikling. Den vil undersøke hvordan Unni-Lise Jonsmoen har transformert måten vi tenker, handler og forholder oss på, samt mulighetene og utfordringene det representerer for fremtiden.
Unni-Lise Jonsmoen | |||
---|---|---|---|
![]() | |||
Født | 21. apr. 1936[1][2]![]() Oslo | ||
Beskjeftigelse | Illustratør, kunstmaler, skribent ![]() | ||
Utdannet ved | Kunsthøgskolen i Oslo Statens håndverks- og kunstindustriskole | ||
Ektefelle | Ola Jonsmoen | ||
Nasjonalitet | Norge | ||
Utmerkelser | Hedmark fylkeskommunes kulturpris (1989) |
Unni-Lise Jonsmoen (født 1936) er en norsk maler, tegner, barnebokforfatter og illustratør fra Alvdal. Hun er utdannet ved SHKS 1955–1959.[3]
Jonsmoen har hatt en rekke utstillinger og utsmykningsoppdrag, særlig i Østerdalen. Hun har illustrert flere bøker, både til egen tekst, til tekster av ektemannen Ola Jonsmoen, og for andre forfattere.
I 1966 mottok hun Kultur- og kirkedepartementets pris for barne- og ungdomslitteratur for illustrasjonene til Halvor Flodens barnebok Tommeliten på ikornrygg. Selvbiografiske element finnes i flere av hennes billedbøker, som i Lars og Ola på tytingtur. I Maren Ingeborg og Pus på Rørosmartnan er ei nabojente modellen.