I dag er Ulrik Frederik Cappelen et tema med stor interesse og relevans i samfunnet vårt. I årevis har Ulrik Frederik Cappelen fanget oppmerksomheten til eksperter og fagfolk på forskjellige felt, så vel som allmennheten. Betydningen av Ulrik Frederik Cappelen har økt etter hvert som vi går inn i en æra av endring og fremgang på ulike områder. Enten det er på det teknologiske, vitenskapelige, sosiale eller kulturelle feltet, har Ulrik Frederik Cappelen vist seg å være et tema for konstant diskusjon og debatt. I denne artikkelen vil vi utforske ulike aspekter knyttet til Ulrik Frederik Cappelen, fra dens innvirkning på dagliglivet til dens innflytelse på samfunnets fremtid.
Ulrik Frederik Cappelen | |||
---|---|---|---|
Født | 13. mai 1797[1]![]() Skien | ||
Død | 24. nov. 1864[2]![]() Larvik | ||
Beskjeftigelse | Advokat, dommer, politiker ![]() | ||
Embete |
| ||
Utdannet ved | Universitetet i Oslo Københavns Universitet | ||
Far | Ulrich Fredrich von Cappelen | ||
Mor | Benedicte Henrikka Aall | ||
Søsken | Jørgen Wright Cappelen Nicolai Benjamin Cappelen Benedicte Cappelen | ||
Parti | partiløs | ||
Nasjonalitet | Norge | ||
Gravlagt | Larvik kirke |
Ulrik Frederik Cappelen (født 13. mai 1797 i Skien, død 24. november 1864 i Larvik) var en norsk jurist og embetsmann.
Han var sønn av trelastgrosserer og skipsreder Ulrich Fredrich von Cappelen (død 1820), Frednes, Porsgrunn, og Benedicte Henrikke Aall (død 1812), og bror av Jørgen W., Nicolai Benjamin Cappelen og Benedicte Cappelen. Ulrik Frederik Cappelen ble gift 18. juni 1831 med Anne Helene Øwre Aagaard og de har etterkommere idag med andre slektsnavn.
Ulrik Frederik Cappelen gikk ut med laud fra Københavns Universitet 1814 og ble juridisk kandidat med samme karakter ved Universitetet i Christiania 1817. 23. juni 1819 ble han over- og underrettsprokurator, 1823 fullmektig i kirkedepartementet, 1825 fogd og sorenskriver i Vestfinnmark, 2. juni 1829 amtmann i Finmarkens amt og 17. juli 1833 amtmann i Jarlsbergs og Laurvigs amt; i denne stillingen ble han inntil han fikk avskjed etter ansøkning 24. september 1864.
Han var stortingsmann fra Finmarkens amt 1833 (formann i Tollkomiteen) og representant fra Larvik og Sandefjord 1845 (medlem av Tollkomiteen). Han var medlem av flere kongelige kommisjoner, bl.a. til ordning av forholdet mellom samene på grensen mot Russland.