Prokurator

I denne artikkelen vil vi utforske Prokurator i dybden, analysere dens innvirkning, relevans og innflytelse på ulike områder. Prokurator har blitt et tema for økende interesse i dagens samfunn, og skaper debatt og refleksjon rundt implikasjonene. Gjennom disse sidene vil vi undersøke de mange aspektene rundt Prokurator, fra dens opprinnelse og utvikling til dens utvikling over tid. I tillegg vil vi analysere dens sammenheng med andre fenomener og dens rolle i å forme den nåværende verden. Vi håper at denne artikkelen fungerer som et utgangspunkt for dypere refleksjon rundt Prokurator og dets implikasjoner for hverdagen.

Prokuratoren og hans klient, tysk tegning i bok utgitt i 1568

Prokurator er betegnelsen på en advokat fra tiden før innføringen av titlene overrettssakfører og advokat.

Ordet er dannet fra latin pro- (=for) og cura (=behandling), procurare er «å ta seg av noe for noen».[1]

I tidligere tid var det ikke alltid krav om at en prokurator var utdannet jurist.

«Prokuratorknep» er, i overført betydning, et «ufint, uærlig middel som man anvender for å skaffe seg en fordel på andres bekostning».[2]

Den historiske tittelen prokurør er i prinsippet det samme som prokurator.

Referanser

  1. ^ Knophs oversikt over Norges rett, 1966-utgaven (side 189 om kunngjøring av prokura og s.487 om aksjeselskaper)
  2. ^ «prokuratorknep». Det Norske Akademis ordbok. Besøkt 24. februar 2020. 
Autoritetsdata