Laud

I denne artikkelen vil vi utforske i detalj konseptet Laud og dets innvirkning på ulike aspekter av samfunnet. Gjennom historien har Laud spilt en grunnleggende rolle i folks liv, og påvirket alt fra kultur til økonomi. Gjennom en omfattende analyse vil vi undersøke hvordan Laud har utviklet seg over tid og hva dens innflytelse har vært på ulike områder. I tillegg vil vi ta for oss kontroversene og debattene som dreier seg om Laud, samt mulige løsninger eller alternativer som er foreslått for å adressere effektene. Fra sin opprinnelse til i dag har Laud satt et uutslettelig preg på samfunnet, og i denne artikkelen vil vi undersøke konsekvenser og konsekvenser i vår nåværende verden.

Laud er en tidligere karakter ved eksamener ved norske universiteter og høgskoler. Laud er forkortelse for 'laudabilis', som betyr rosverdig.[1][2] Nedenstående oversikt viser de ulike karakterene som ble gitt:[3]

  • 1,0–1,5: laudabilis prae ceteris, «rosverdig fremfor de andre», preseterist
  • 1,6–2,5: laudabilis, «rosverdig»
  • 2,6–3,2: haud illaudabilis, «ikke urosverdig»
  • 3,3–4,0: non contemnendus, «ikke å forakte»
  • 4,1–6.0: Immaturus, «umodent»; stryk[4]

De samme latinske karakterene ble også brukt i Danmark fra ca. 1780 til 1805, men da uten tallverdier.[5]

Juristene hadde sitt eget system som var slik[3]:

  • 2,15 og bedre: Ren laud
  • 2,16–2,35: Står til Laud
  • 2,36–2,55: Kan få laud
  • 2,56–2,75: Kan vel få laud
  • 2,76–2,95: Haud illaudabilis
  • 2,96–3,15: Står til haud illaudabilis
  • 3,16 og dårligere: Immaturus (stryk)

På de enkelte eksamener ble karakteren gitt med 5/100s nøyaktighet, dvs. 2,60, 2,65, 2,70 osv, men på det endelige vitnemål var nøyaktigheten 1/100. Fordi det var et krav til enkelte stillinger (f.eks. høyesterettsdommere) at man hadde «beste karakter» til eksamen (dvs. laud (2,75 eller bedre)), ble laud/haud-grensen svært viktig – også for andre stillinger for jurister – selv om hovedkarakteren var et snitt der kandidaten med 2,75 neppe var vesentlig bedre enn den som hadde 2,76. Sluttkarakteren ved juridisk embetseksamen ble også publisert i Norsk Retstidende frem til 1969 slik at det tidligere var enkelt for jurister å finne ut hvilken karakter kolleger hadde.

Summa cum laude

Summa cum laude er det latinske uttrykket for den høyeste utmerkelse i forbindelse med høyere utdannelser, og brukes ofte på amerikanske universiteter. Følgende tre latinske uttrykk anvendes for å tilkjennegi kvalitet og nivå på et gjennomført studium ved amerikanske universiteter. De er her angitt i stigende orden:

  • cum laude: «med ros»
  • magna cum laude: «med stor ros»
  • summa cum laude: «med største ros»[6]

Betegnelsene "cum laude" har samme språklige rot som den tidligere karakteren "laud" ved norske høgskoler og universiteter.

Referanser

  1. ^ «laud». Store norske leksikon. 29. november 2019. Besøkt 10. februar 2020. 
  2. ^ «Bokmålsordboka | Nynorskordboka». ordbok.uib.no. Besøkt 10. februar 2020. 
  3. ^ a b «Karaktersystemet før 2003 - Universitetet i Oslo». www.uio.no (på norsk). Besøkt 10. februar 2020. 
  4. ^ «Karaktersystemet før 2003». Universitetet i Oslo, studieredaktør. 30. oktober 2014. Besøkt 21. mai 2024. 
  5. ^ Print, Debat20 maj 2019 kl 2:00 | (20. mai 2019). «Professor Peter Allerup: Syvtrinsskalaen tæller kun fejl». Altinget: uddannelse. Besøkt 11. februar 2020. 
  6. ^ Kagan, Julia. «Cum Laude». Investopedia (på engelsk). Besøkt 11. februar 2020. 
Autoritetsdata