I denne artikkelen vil vi utforske virkningen av Tykkleppet multe på ulike aspekter av det moderne samfunnet. Fra sin innflytelse på populærkulturen til dens betydning i akademia, har Tykkleppet multe satt et uutslettelig preg på måten vi lever, tenker og forholder oss på. I uminnelige tider har Tykkleppet multe vært gjenstand for fascinasjon og debatt, og generert flere tolkninger og refleksjoner. Gjennom en detaljert og tverrfaglig analyse skal vi forsøke å avdekke mysteriene og betydningene som Tykkleppet multe inneholder, og hvordan den har formet vår historie og våre forventninger til fremtiden.
Tykkleppet multe | |||
---|---|---|---|
![]() | |||
Nomenklatur | |||
Chelon labrosus (Risso, 1827) | |||
Populærnavn | |||
tykkleppet multe[1] (helt) | |||
Hører til | |||
Chelon, multer, egentlige beinfisker | |||
Økologi | |||
Habitat: | grunne kystfarvann, går opp i ferskvann | ||
Utbredelse: | |||
![]() |
Tykkleppet multe (Chelon labrosus) er en fiskeart.
Den har en spoleformet kropp med et butt hode og en kraftig overleppe. På overleppa er det hudvorter, noe skiller denne arten fra de to andre multene i Nord-Europa, tynnleppet multe og gullmulte. Kroppen har store, sølvglinsende skjell som er mørke på ryggsiden og lyse under buken. De to korte ryggfinnene sitter langt fra hverandre. Arten kan bli 75 cm lang og 4,5 kg.
Tykkleppet multe er en stimfisk som lever på grunt vann i havet og som ofte vandrer opp i brakkvann og ferskvann. Den eter for det meste alger, men tar også små virvelløse dyr og detritus. Ofte svømmer den med snuten nesten opp i vannskorpa.
Utbredelsen strekker seg fra Island og Norge sørover til Senegal. Den finnes også i Middelhavet og det sørvestre Svartehavet, og den er en sjelden gjest i Østersjøen. I Norge er den vanligst langs sørlandskysten og i ytre Oslofjord.[1]
Tykkleppet multe er en ettertraktet sportsfisk i Norge, ettersom den er vanskelig å få på kroken på grunn av den lille munnen. I Sør-Europa drives det kommersielt fiske etter arten.