Tunfisk
I dag har Tunfisk blitt et tema med stor relevans og interesse for et bredt publikum. Enten på grunn av dets innvirkning på dagens samfunn, dets relevans i den historiske konteksten eller dets innflytelse i den kulturelle sfæren, er Tunfisk et tema som ikke lar noen være likegyldige. Gjennom årene har det utløst heftige debatter, drevet nysgjerrigheten til mange, og vært gjenstand for en rekke studier og forskning. I denne artikkelen vil vi utforske ulike aspekter knyttet til Tunfisk, analysere betydningen, implikasjonene og utviklingen over tid. Uten tvil er Tunfisk et tema som fortjener vår oppmerksomhet og refleksjon, så vi håper at denne lesningen vil være interessant og berikende for alle våre lesere.
| Tunfisk | |||
|---|---|---|---|
 Thunnus atlanticus
| |||
| Nomenklatur | |||
| Thunnus South, 1845 | |||
| Populærnavn | |||
| tunfisk | |||
| Klassifikasjon | |||
| Rike | Dyreriket | ||
| Rekke | Ryggstrengdyr | ||
| Klasse | Beinfisker | ||
| Orden | Piggfinnefisker | ||
| Familie | Makrellfamilien | ||
| Økologi | |||
| Antall arter: | 8 | ||
| Habitat: | pelagisk på åpent hav | ||
| Utbredelse: | alle hav unntatt polarområdene | ||
| Inndelt i | |||
| |||
Tunfisk (latin Thunnus) er en slekt i makrellfamilien.
I dagligtale brukes navnet «tunfisk» også om andre arter i makrellfamilien. Hermetisk tunfisk er for eksempel ofte bukstripet bonitt (Katsuwonus pelamis).
Tunfisken har fått status som utrydningstruet. Mellom årene 1970 og 2012 sank populasjonen med 74 prosent, og en årsak til dette kan være at fisken er svært populært til sushi.[1]
Kroppsbygning
Kroppen er spoleformet, langstrakt og litt flattrykt fra sidene. Ryggfinnene sitter tett. Første ryggfinne har 11–14 piggstråler; de fremste piggstrålene er mye lengre enn de bakre, noe som gjør at første ryggfinne har en konkav form. Andre ryggfinne har 12–16 bløtstråler, og bak den er det 7–10 småfinner. Brystfinnene har hele 30–36 bløtstråler, mer enn i noen av de andre slektene i makrellfamilien.
Hele kroppen er dekket av små skjell, unntatt hodet og forkroppen som har et panser av store skjell. Ryggen er metallisk mørkeblå, og buksiden hvitaktig. Småfinnene er sterkt gule, og har en svart kant hos flere arter. De fleste artene har svømmeblære. Sporden er svært smal med en kraftig utviklet langsgående kjøl, som har to mindre kjøler på hver side.
Litteratur
- B.B. Collette og C.E. Nauen (1983). FAO species catalogue: Vol.2. Scombrids of the world: An annotated and illustrated catalogue of tunas, mackerels, bonitos and related species known to date. FAO Fish.Synop. s. 80–93. ISBN 92-5-101381-0.
- Jeffrey B. Graham & Kathryn A. Dickson: Tuna comparative physiology. The Journal of Experimental Biology 207, The Company of Biologists 2004
- Kurt Fiedler: Lehrbuch der Speziellen Zoologie, Band II, Teil 2: Fische. Gustav Fischer Verlag, Jena 1991, ISBN 3-334-00339-6
- Bent J. Muus, Jørgen G. Nielsen: Die Meeresfische Europas. In Nordsee, Ostsee und Atlantik. Franckh-Kosmos Verlag, ISBN 3440078043
Referanser
- ^ «"Tunfisk- og makrellbestanden har stupt med 74 prosent på 40 år: - Vi må i gang med storstilt redningsaksjon"». Dagbladet.no (på norsk). 16. september 2015. Besøkt 2. mai 2017.
Eksterne lenker
- (en) Thunnus – oversikt og omtale av artene i WORMS-databasen
- (en) Thunnus i Encyclopedia of Life
- (en) Thunnus i Global Biodiversity Information Facility
- (no) Thunnus hos Artsdatabanken
- (sv) Thunnus hos Dyntaxa
- (en) Thunnus hos Fossilworks
- (en) Thunnus hos ITIS
- (en) Thunnus hos NCBI
- (en) Kategori:Thunnus – bilder, video eller lyd på Wikimedia Commons
- Thunnus – detaljert informasjon på Wikispecies
