I dagens verden er Tujaslekten et tema som har fått stor aktualitet og interesse. Siden den dukket opp har den skapt debatt og diskusjon, og blitt et avgjørende punkt på forskjellige områder. Dens innvirkning har vært så betydelig at den har klart å krysse grenser og nå oppmerksomheten til ulike sektorer, både lokalt og globalt. Over tid har Tujaslekten utviklet seg og fått forskjellige konnotasjoner, noe som gjør det til et ekstremt komplekst og flerdimensjonalt emne. Dette er grunnen til at det er viktig å grundig analysere og forstå Tujaslekten, for å kunne adressere det bevisst og åpent, og dermed tillate berikelse og utvidelse av kunnskap rundt denne relevante problemstillingen.
Tujaslekten | |||
---|---|---|---|
![]() Tuja (Thuja occidentalis)
| |||
Nomenklatur | |||
Thuja | |||
Populærnavn | |||
tujaslekten | |||
Klassifikasjon | |||
Rike | Planteriket | ||
Divisjon | Karplanter | ||
Klasse | Nakenfrøede planter | ||
Orden | Bartrær | ||
Familie | Sypressfamilien | ||
Økologi | |||
Antall arter: | 5 | ||
Habitat: | terrestrisk | ||
Utbredelse: | opprinnelig fra Asia og Nord-Amerika, dyrkes stort sett over hele nordlige halvkule som hageplanter | ||
Inndelt i | |||
Tujaslekten[1] er en av fire delgrupper av nåletrær i sypressfamilien. Av tujatrærne er det tre arter som kommer fra Asia og to som er fra Nord-Amerika.
Tujabladene er eviggrønne og skallaktige, unntatt små frøplanter, der de har nåleaktige blader. Skallene er lagt i fire rader oppover kvistene. Tujaartene er mat for forskjellige dyr, som larver og forskjellige sorter sommerfugler.
Hankonglene er små og lite iøynefallende og er på tuppene av kvistene. Hunkonglene er i begynnelsen lite iøynefallende, men vokser til omtrent 1-2 cm med 6-12 overlappende, tynne, læraktige skjell.
Veden til tujaene er lys, myk og aromatisk. Det kan kløyves lett og motstår råte. Veden har blitt brukt til mange forskjellige ting, som å lage bokser som frastøter seg møll, til å kurere helvetesild. Stolper av tujaer og også ofte brukt til å lage gjerdestolper og rekkverk.
Bladene til tujaene er rik på vitamin C, og ble brukt av indianere og tidlige europeiske pionèrer som en kur for skjørbuk. Bladene ble brukt til å lage en te som ble konsumert.[trenger referanse]
Tujaolje har tradisjonelt blitt brukt i de tropiske traktene til å hjelpe med å kurere ringorm, kjønnsvorter eller vanlige vorter samt infeksjon med gjærsopp. Tujaoljen har også antibakterielle egenskaper. Tuja inneholder stoffet tujon som er et kjemisk stoff med egenskaper som ligner på legemiddel-familien benzodiazepiner, og kan derfor være helseskadelig ved oralt inntak av en viss mengde. Stoffet er det som gir tujaen sin karakteristiske mentol-lingnende lukt og finnes også i absint. Tuja er også et populært homeopatisk middel (dvs. alternativ medisin) som påstås å behandle forskjellige psykologiske og fysiologiske tilstander.