Denne artikkelen vil ta for seg problemet med Tsjuvasjisk, som representerer et aspekt av stor relevans i dag. Fra sin opprinnelse til sin innflytelse på det moderne samfunnet har Tsjuvasjisk spilt en grunnleggende rolle på flere områder. Gjennom historien har Tsjuvasjisk vært gjenstand for studier og analyse, slik at vi kan forstå dens utvikling og dens innvirkning på forskjellige sfærer. På samme måte fortsetter dens relevans i dag å være tydelig, og genererer debatter og refleksjoner rundt dens betydning og implikasjoner. I denne forstand er det viktig å analysere Tsjuvasjisk-fenomenet i detalj, utforske dets forskjellige fasetter og dets relevans i den nåværende konteksten.
Tsjuvasjisk | |||
---|---|---|---|
Чăваш чĕлхи | |||
![]() | |||
Brukt i | Russland,[1] Ukraina, Kasakhstan,[2] Usbekistan[3] | ||
Region | Tsjuvasjia | ||
Antall brukere | 738 070 (2024)[4] | ||
Lingvistisk klassifikasjon | Tyrkisk Oghurtyrkisk Tjuvisjisk | ||
Skriftsystem | Det Tsjuvasjiske alfabetet, det kyrilliske alfabetet | ||
Offisiell status | |||
Offisielt i | ![]() | ||
Normert av | Chuvash State Institute of Human Sciences | ||
Språkkoder | |||
ISO 639-1 | cv | ||
ISO 639-2 | chv | ||
ISO 639-3 | chv | ||
Glottolog | chuv1255 | ||
![]() ![]() |
Tsjuvasjisk (cf. polsk: czuwaski, ukrainsk: чуваська / tsjuvas'ka) er et oghurtyrkisk språk som tales av ca. 1,7 mill. mennesker i den russiske republikken Tsjuvasjia ved Volgas midtre løp, med sentrum sørvest for Kazan.
Språket kan deles i to dialekter, anatri i sør og virjal i nord. I dag skrives tsjuvasjisk med et tillempa russisk alfabet. Skriftspråket bygger på anatri.
Tsjuvasjene regnes som etterkommere etter bulgartyrkerne (volgabulgarene) som tidlig i det første årtusen var bosatt ved Azovhavet og nedre Don, og som innvandra til området på 600-tallet. En annen gruppe utvandra til Balkan og ble seinere slavisktalende. Det er derfor et slektskap mellom tsjuvasjisk og det utdødde språket protobulgarsk.