Tryneflaggermus

Denne artikkelen vil ta for seg problemet med Tryneflaggermus, som er av ytterste viktighet og relevans i dag. Tryneflaggermus har vært gjenstand for debatt og analyse på forskjellige områder, siden dens påvirkning påvirker ulike aspekter av dagliglivet. Gjennom historien har Tryneflaggermus vært en kilde til interesse for forskere, spesialister og entusiaster, som har dedikert tid og krefter på å forstå dens betydning og omfang. I denne forstand tar denne artikkelen som mål å utforske de mange fasettene og dimensjonene som omgir Tryneflaggermus, og tilbyr en bred og balansert visjon som lar leseren fordype seg i kompleksiteten og relevansen i dag.

Tryneflaggermus
Meksikansk bulldogflaggermus (Tadarida brasiliensis)
Nomenklatur
Molossidae
Gervais in de Castelnau, 1855
Populærnavn
tryneflaggermus,
bulldogflaggermus
Hører til
flaggermus,
Laurasiatheria,
placentale pattedyr
Økologi
Antall arter: ca. 100
Habitat: flere forskjellige
Utbredelse: alle kontinenter unntatt Antarktika
Inndelt i

Tryneflaggermus (Molossidae) er en gruppe flaggermus. De fleste artene har en solid kroppsbygning og er gode flygere med relativt lange og smale vinger. Noen av de raskest flygende flaggermusene tilhører denne gruppen.

De blir fra 4 til 12 cm lange, pluss halen. De kan veie mellom 8 og 220 gram, avhengig av art. De er vanligvis grå, brune eller svarte på farge, skjønt det finnes noen unntak. Halen strekker seg forbi membranen som forbinder bakføttene med haleroten.

De spiser insekter og fanger byttet i flukt. Noen arter samler seg i små grupper i hule trær og hulrom i fjell, mens noen huleboende arter danner enorme kolonier på opptil 50 millioner individer. De er nattaktive, som de fleste andre flaggermus. Bulldogflaggermus er utbredt i subtropiske og tropiske strøk i alle verdensdeler. Den eneste arten i Europa er Tadarida teniotis.

Eksterne lenker