Trondhjems Skøiteklub

Denne artikkelen vil ta for seg temaet Trondhjems Skøiteklub, som har vært gjenstand for interesse og studier av ulike disipliner over tid. Trondhjems Skøiteklub har hatt en betydelig innflytelse på ulike sider ved samfunn, kultur og historie, og satt sitt preg på menneskers liv og utvikling av lokalsamfunn. Gjennom en detaljert analyse vil de ulike dimensjonene og perspektivene rundt Trondhjems Skøiteklub bli utforsket, og tilby leseren en omfattende og berikende visjon om dette temaet som er så relevant i dag. Ved å sammenstille forskning, vitnesbyrd og ekspertuttalelser er målet å bidra til kunnskap og forståelse av Trondhjems Skøiteklub, og gi leseren de nødvendige verktøyene til å reflektere og danne sin egen vurdering av saken.

Trondhjems Skøiteklub
Stiftet24. februar 1876
LederOddlaug Digernes (2012/13)
Idrettsgren(er)hurtigløp på skøyter og kunstløp
KallenavnTrondhjems SK, TSK
HjemmebaneLeangen kunstisbane og Leangen Ishall
LandNorge
Annetwww.tskskoyter.no

Trondhjems Skøiteklub (TSK, stiftet 24. februar 1876) er en idrettsklubb fra Trondheim. Klubben har grupper for hurtigløp på skøyter og kunstløp.

Kunstløp

TSKs løpere dominerte kunstløp fra det første nasjonale mesterskapet i 1894. Johan Lefstad vant i årene 1894 til 1900 og ble etterfulgt av klubbkamerat Oscar Holthe som ble norsk mester i de påfølgende årene 1901 til 1906. Kunstløpgruppen forsvant noen år senere, men gjenoppstod med Leangenanlegget, og gruppen har i dag stor aktivitet.

Hurtigløp på skøyter

Vilhelm Mauseth ble klubbens første norske mester på skøyter allround med seire i 1894 og 1895, mens Peder Østlund ble norges første verdensmester allround-VM i Davos i 1898. Han vant også i Berlin i 1899. I Oslo i 1900 ble vinneren Edvard Engelsaas, også han TSK-løper.

Andre størrelser i klubbens skøytehistorie er Oluf Steen, Martin Sæterhaug og Ivar Ballangrud. I noe nyere tid er Magne Thomassen og Rolf Falk-Larssen klubbens mest kjente utøvere.

Baner

TSK har stått for bygging av flere skøytebaner i Trondheim. Ytre Kongsgård ble den første banen (i dag er dette i området mellom Erkebispegården og Prinsens gate). I 1878 ble det bygget en ny bane på Gassverkstomta (på baksiden av arbeiderboligen i Sverres gate). I forbindelse med banen ble det bygget en musikkpaviljong for orkesteret til kunstløp. I 1889 kjøpte klubben en tomt på Museumsplassen (ved Vitenskapsmuséet). Tomten ble for dyr å sitte på, og solgt til E. C. Dahls bryggeri. Klubbens siste baneprosjekt ble Skøitebanen på Øen stadion på Nidarø, kjøpt i 1899. Her bygde klubben en gangbro over elva i 1901/1902 og lettet tilgjengeligheten fra sentrum. Øen Stadion var Trondheims skøytearena helt frem til kommunen bygde Leangenbanen. Klubben har sitt klubbhus på Leangen.

Se også

Litteratur

Eksterne lenker