I dag er Trefingersildre et tema som har fanget oppmerksomheten til mange mennesker rundt om i verden. Fra sin opprinnelse i historien til dens relevans i dag har Trefingersildre vært gjenstand for debatt, forskning og refleksjon. Med sine mange fasetter og påvirkning på samfunnet har Trefingersildre blitt et interessetema for mennesker i alle aldre og yrker. I denne artikkelen vil vi utforske i dybden de forskjellige dimensjonene til Trefingersildre og dens innflytelse på ulike aspekter av dagliglivet. Fra dens innvirkning på økonomien til dens relevans i populærkulturen, har Trefingersildre satt et uutslettelig preg på menneskets historie. Bli med oss på denne reisen gjennom den spennende verdenen til Trefingersildre og oppdag alt bak dette fascinerende emnet.
Trefingersildre | |||
---|---|---|---|
![]() | |||
Nomenklatur | |||
Saxifraga tridactylites L. | |||
Populærnavn | |||
trefingersildre | |||
Hører til | |||
sildreslekta, sildrefamilien, Saxifragales | |||
Økologi | |||
Habitat: | tørre steder | ||
Utbredelse: | Europa, Sørvest-Asia, Nord-Afrika |
Trefingersildre (Saxifraga tridactylites) er en ettårig urt i sildrefamilien.
Den blir opptil 10 cm høy, og hele planten er ofte rødaktig. Stengelen er spinkel, ofte forgrenet og med kjertelhår og spredte, treflikete blad. Rosettbladene er skjeformede og visner før blomstringen. Blomstene er 4–6 mm store, og kronbladene har et lite hakk. Den blomstrer tidlig, i mai–juni. Planten vokser på murer, tørre berg, åkerkanter og sanddyner, som regel på kalkgrunn.
Trefingersildre er utbredt i nesten hele Europa unntatt Island, Færøyene, det meste av Russland og de nordligste områdene. Den finnes også noen steder i Sørvest-Asia og Nord-Afrika. I motsetning til de fleste andre sildreartene i Norge er den en lavlandsplante og vokser spredt nordover til Trøndelag.