Transmann

I den følgende artikkelen vil vi utforske temaet Transmann, som har vært gjenstand for interesse og debatt på ulike områder over tid. Fra opprinnelsen til dens relevans i dag har Transmann vært gjenstand for studier og analyser av eksperter og entusiaster. Gjennom denne artikkelen vil vi undersøke dens innvirkning, utvikling og mulige utfordringer den står overfor i dagens samfunn. Gjennom en tverrfaglig tilnærming vil vi søke å forstå de ulike dimensjonene og aspektene knyttet til Transmann, og tilby en helhetlig visjon som inviterer til refleksjon og debatt.

Må ikke forveksles med transkvinne.
Brian Michael Smith, en amerikansk transmann som arbeider som skuespiller.

En transmann er en transperson med mannlig kjønnsidentitet. De blir registrert som jenter ved fødsel, men opplever å tilhøre den mannlige kjønnskategorien. Transmenn har den medisinske diagnosen kjønnsinkongruens, som betyr at de opplever manglende samsvar mellom fødselskjønn og kjønnsidentitet.

Transmenn får tilbud om hormonbehandling for å tilpasse kroppen sin til deres opplevde kjønn. Det er imidlertid ikke et krav for transmenn å gjennomgå slik behandling for å identifisere seg som menn, da kjønnsidentitet er en subjektiv opplevelse av å tilhøre en bestemt kjønnskategori.

Transmenn, kan i likhet med cismenn, ha ulike seksuelle orienteringer, blant annet heterofili, bifili og homofili.[1]

Behandling i Norge

Transpersoner kan bli utredet for kjønnsinkongruens og få behandling gjennom Nasjonal behandlingstjeneste for kjønnsinkongruens (NBTK), som ligger på Rikshospitalet i Oslo.[2] Rikshospitalet er det eneste offentlige sykehuset som kan gi utredning og behandling for transpersoner i Norge per i dag.[2] Helsestasjonen for kjønn og seksualitet (HKS) kan også gi lignende utredning på lavterskelnivå for alle mennesker i Oslo mellom 0 til 30 år. [3]

Først må vedkommende som skal utredes snakke med psykologer og leger for å få diagnosen. Vurderingen pleier å ta opptil et år.[2] En kjønnskorrigerende behandling tar vanligvis fra fem til åtte år. Får personen diagnosen kjønnsinkongruens, kan personen få behandling.[4] Folk som får andre kjønnsidentitetsrelaterte diagnoser mottar ikke noen form for behandling i Norge. Norge har ikke en «Second option», noe FRI, Amnesty International og Skeiv Ungdom har kritisert.[5][6]

Når en transmann har fått diagnosen, kan han starte på hormonbehandling, hvis ikke noen helsemessige grunner står i veien. For å få en effekt som varer ut, må han ta hormoner resten av livet. De går på testosteron. Nasjonal behandlingstjeneste for kjønnsinkongruens krever at personer som har fått diagnosen kjønnsinkongruens går gjennom en «Real life test» der de lever det kjønnet de ønsker å leve som, for å være helt sikker på at de vil gå videre i behandlingen.[2] Transmenn kan gå gjennom flere operasjoner, blant annet fjerning av bryst, kvinnelige kjønnsorganer og en konstruksjon av mannlig kjønnsorgan.[7]

Effekter av hormonbehandling

Effekter som kan oppstå ved testosteronbehandling:

  • Stemmeskifte – dypere stemmeleie
  • Forstørrelse av klitoris
  • Økt hårvekst på kroppen, f.eks skjeggvekst
  • Fettfordeling – mer mannlig kroppsform
  • Brystene blir mindre
  • Akne/kviser
  • Grovere hud
  • Mannlig hårtap[7]

Se også

Referanser

  1. ^ Jessen, Reidar Schei (10. januar 2013). «transperson». Store medisinske leksikon (på norsk). Besøkt 24. januar 2024. 
  2. ^ a b c d «Nasjonal behandlingstjeneste for transseksualisme – Pasientorganisasjonen for kjønnsinkongruens». Arkivert fra originalen 26. september 2022. Besøkt 26. september 2022. 
  3. ^ «Helsestasjon for kjønn og seksualitet (HKS) – Helsestasjon for ungdom (HFU)». Oslo kommune (på norsk). 9. juli 2015. Besøkt 26. september 2022. 
  4. ^ «Transseksualisme – Hbrs». www.hbrs.no. Arkivert fra originalen 5. august 2016. Besøkt 14. august 2016. 
  5. ^ Helli Visuell kommunikasjon. «Kjønn | Skeiv Ungdom». www.skeivungdom.no. Besøkt 14. august 2016. 
  6. ^ Jenny-Linn Lohne, Ida Falch-Olsen og Ragnhild Heggem Fagerheim. «Ingentransland». VG. Besøkt 14. august 2016. 
  7. ^ a b «Behandling av kvinne til mann – Hbrs». www.hbrs.no. Arkivert fra originalen 17. august 2016. Besøkt 14. august 2016. 

Eksterne lenker

Denne artikkelen er en spire. Du kan hjelpe Wikipedia ved å utvide den.