Ekteskapsloven
Denne artikkelen vil ta for seg problemet med Ekteskapsloven, som representerer en svært viktig sak i dag. Fra opprinnelsen til dens relevans i dag har Ekteskapsloven vært gjenstand for debatt og analyse på ulike områder. Gjennom historien har Ekteskapsloven spilt en avgjørende rolle i samfunnet, direkte eller indirekte påvirket livene til millioner av mennesker rundt om i verden. I denne forstand er det viktig å forstå i dybden dens innvirkning og relevans, så vel som implikasjonene det medfører for nåtiden og fremtiden. Gjennom en uttømmende analyse søker vi å belyse de ulike aspektene knyttet til Ekteskapsloven, og gi leseren en omfattende og detaljert visjon om dette svært relevante emnet.
| Ekteskapsloven | |||
|---|---|---|---|
 | |||
| Fullt navn | Lov om ekteskap | ||
| Kortnavn | ekteskapsloven | ||
| Forkortelse | el. | ||
| Departement | Barne- og familiedepartementet | ||
| Type | Lov | ||
| Virkeområde | Norge | ||
| Myndighet | Barne-, ungdoms- og familiedirektoratet | ||
| Vedtatt | LOV-1991-07-04-47 | ||
| I kraft | 1. januar 1993 | ||
| Formål | «Ekteskapsloven har regler om hvem som kan gifte seg og hvordan man blir skilt. Loven har også regler om det økonomiske forholdet under ekteskapet og ved ekteskapets opphør.» | ||
| Målform | Bokmål | ||
| Nettside | Ekteskapsloven på lovdata.no | ||
Ekteskapsloven, eller Lov av om ekteskap, trådte i kraft 1. januar 1993.
I 1971 ble Ekteskapslovutvalget utnevnt. Utvalget la frem i alt fire utredninger, og de to siste la grunnlaget for dagens ekteskapslov: NOU 1986: 2 Innstilling til ny ekteskapslov del I (nye regler om inngåelse og oppløsning av ekteskap, ledet av høyesterettsdommer Lilly Bølviken), og NOU 1987: 30 Innstilling til ny ekteskapslov del II (nye regler om formuesforholdet mellom ektefeller, deling av formuen ved ekteskapets opphør, ledet av jusprofessor Peter Lødrup).
Loven erstattet de tidligere lovene av 31. mai 1918 nr. 2 om indgaaelse og opløsning av egteskap og 20. mai 1927 nr. 1 om ektefellers formuesforhold.
Ekteskapsloven er en av få lover som i nyere tid ble behandlet i Odelstinget to ganger som følge av at Lagtinget hadde bemerkninger til Odelstingets vedtak. Høyre, Fremskrittspartiet og Kristelig Folkeparti hadde foreslått at § 77 annet ledd bokstav c burde utgå.[1] Dette forslaget fikk kun flertall første gang loven var til behandling i Lagtinget og ble derfor ikke lov.[2]
Felles ekteskapslov
Før en lovendring av 2008,[3] som trådte i kraft 1. januar 2009, gjaldt loven kun ekteskap mellom en mann og en kvinne (uavhengig av seksuell legning).[4] Innføring av likekjønnet ekteskap i Norge medførte en omfattende debatt. Lovendringen av 2008 medførte også endringer i barneloven, adopsjonsloven og bioteknologiloven og en opphevelse av partnerskapsloven.
Referanser
- ^ Innst. O. nr. 11 (1990–91) s. 16
- ^ Stemmetallet var 15–15 i Lagtinget, ved stemmelikhet ble da lagtingspresident Hans J. Røsjordes dobbeltstemme avgjørende. Det var flertall for bestemmelsen begge ganger den var oppe i Odelstinget, og ved andre gangs behandling i Lagtinget var stemmetallet 20–15 for bestemmelsen.
- ^ Saksopplysninger: Lov om endringer i ekteskapsloven, barnelova, adopsjonsloven, bioteknologiloven mv. (felles ekteskapslov for heterofile og homofile par)
- ^ Dette var ikke direkte sagt i loven, men ble uttalt i lovens forarbeider, jf. Ot.prp. nr. 28 (1990–1991) Om lov om ekteskap side 13: «Gjeldende ekteskapslov forstås slik at det bare er personer av motsatt kjønn som kan inngå ekteskap med hverandre. Slik må også utkastet til ny ekteskapslov forstås, selv om det ikke er tatt inn noen uttrykkelig bestemmelse om det.»