I dagens verden har Thomas Fairfax blitt et tema for interesse og debatt for et stort antall mennesker. Enten på grunn av dens historiske relevans, dens innvirkning på det moderne samfunnet eller dens tilknytning til dagens trender, har Thomas Fairfax fanget oppmerksomheten til et bredt publikum. Gjennom historien har Thomas Fairfax spilt en avgjørende rolle i flere aspekter av menneskelivet, og dens innflytelse fortsetter å spre seg i dag. I denne artikkelen vil vi utforske de forskjellige fasettene til Thomas Fairfax og undersøke dens betydning i den nåværende konteksten. Fra dens innvirkning på populærkulturen til dens relevans i akademia, er Thomas Fairfax fortsatt et tema av stor interesse og fortjener detaljert oppmerksomhet. Gjennom omfattende analyse vil vi søke å bedre forstå hva Thomas Fairfax representerer og dens betydning i samtiden.
Thomas Fairfax | |||
---|---|---|---|
![]() | |||
Født | 17. jan. 1612![]() Denton Hall, Wharfedale | ||
Død | 12. nov. 1671![]() Nun Appleton Priory | ||
Beskjeftigelse | Offiser, politiker, lyriker ![]() | ||
Embete | |||
Utdannet ved | St John's College[1] Tadcaster Grammar School | ||
Ektefelle | Anne Fairfax (1637–)[2][3] | ||
Far | Ferdinando Fairfax, 2. lord Fairfax av Cameron[2] | ||
Mor | Lady Mary Sheffield[2][4] | ||
Søsken | Charles Fairfax[2] | ||
Barn | Mary Villiers, Duchess of Buckingham[2] Elizabeth Fairfax[4] | ||
Nasjonalitet | Kongeriket England | ||
Gravlagt | North Yorkshire | ||
Signatur | |||
Thomas Fairfax, 3. lord Fairfax av Cameron (født 17. januar 1612, død 12. november 1671) var en engelsk general og øverstkommanderende under den engelske borgerkrigen. Han var sønn til Ferdinando Fairfax, 2. lord Fairfax av Cameron.
Fairfax deltok i den engelske borgerkrigen først som generalløytnant av kavaleriet under sin fars kommando, og utmerket seg spesielt i slaget ved Marston Moor.[trenger referanse] I 1624 ble Fairfax øverstkommanderende for parlamentets hær og beseiret i 1645 Karl I ved slaget ved Naseby. I kampene mellom parlamentet og hæren ledet til at Fairfax trakk ut av det politiske livet, og Oliver Cromwell overtok makten.
Fairfax spilte også en rolle under restaurasjonen da han tilbød Karl II kronen, men vendte deretter tilbake til privatlivet.[trenger referanse]