I denne artikkelen skal vi utforske i dybden den fascinerende verdenen til Thomas-Robert Bugeaud de la Piconnerie. Fra opprinnelsen til dens virkning i dag, vil vi fordype oss i de forskjellige aspektene som utgjør dette svært relevante emnet. Vi vil analysere dens betydning i samfunnet og hvordan den har utviklet seg gjennom årene. Videre vil vi undersøke ulike perspektiver og meninger om Thomas-Robert Bugeaud de la Piconnerie, med sikte på å tilby et fullstendig og objektivt syn. Uten tvil er Thomas-Robert Bugeaud de la Piconnerie et tema som fortjener vår oppmerksomhet og refleksjon, så vi håper at denne artikkelen vil være av stor interesse og nyttig for alle lesere.
Thomas-Robert Bugeaud de la Piconnerie | |||
---|---|---|---|
![]() | |||
Født | 15. okt. 1784[1][2][3][4]![]() Limoges | ||
Død | 10. juni 1849[1][2][3][4]![]() Paris | ||
Beskjeftigelse | Politiker, skribent, offiser, militært personell ![]() | ||
Embete | |||
Barn | Léonie Bugeaud de la Piconnerie | ||
Parti | Parti de l'Ordre | ||
Nasjonalitet | Frankrike | ||
Gravlagt | caveau des gouverneurs | ||
Utmerkelser | Storkors av Æreslegionen Marskalk av Frankrike Parrain de promotion de l'École spéciale militaire de Saint-Cyr Storoffiser av Æreslegionen | ||
Signatur | |||
![]() | |||
Thomas-Robert Bugeaud de la Piconnerie, hertug av Isly (født 15. oktober 1784 i Limoges i Frankrike, død 10. juni 1849 i Paris) var en fransk marskalk.
Bugeaud stammet fra en gammel adelsfamilie fra Périgord.[trenger referanse] Han trådte i 1804 som grenader inn i den keiserlige garde.
Han deltok i Napoleonskrigene: Han ble før Austerlitz underløytnant, og kjempet i 1806 i Pułtusk. Senere stod han under Louis Gabriel Suchet ved Lerida, Tortosa og Tarragona i Spania. Her utmerket han seg som bataljonskommandør den 13. september 1811 ved Cruz de Ordal og ble i 1814 oberst.[trenger referanse] I 1815 kommanderte han fortroppen i Alpe.armékorpset under general Suchet.
Etter Napoleons fall arbeidet han med å forbedre jordbruket i sine hjemtrakter, Périgord, fra sitt gods La Durantie (Dordogne).[trenger referanse]
Etter julirevolusjonen i 1830 gjenopptok han sin militære karriere og gjorde da hva han kunne for å motvirke demokratiet i Frankrike.[trenger referanse] I 1831 ble han gjort til maréchal de camp (feltmarskalk). I 1834 var han innblandet i en duell, og ble derfor angrepet av politiske motstandere og kritisert i pressen.[trenger referanse] Hans oppfatninger om utvikling av jordbruket og industrien ble imidlertid respektert av alle partier.[trenger referanse]
I 1840-årene tjenestegjorde han i Algerie, der han hadde deltatt i kolonikrigen fra og med 1836, og under hans ledelse vokste antallet franske kolonister i provinsen fra 17 000 til 100 000.[trenger referanse]
Under februarrevolusjonen i 1848 forsøkte han å knuse opprøret, men ble innskrenket av sine ordrer.[trenger referanse] Han ble samme år spurt om å stå som kandidat som president mot Louis Napoleon Bonaparte, men avslo.[trenger referanse]
Som medlem av nasjonalforsamlingen holdt han seg til ytterste høyre fløy.[trenger referanse] Han døde under koleraens herjinger den 9. juni 1849 i Paris.[trenger referanse]
Han ble bisatt i Invalidesdomen. Det ble reist monumenter over ham i Alger (august 1852) og i Périgueux.