Theodor Eicke

Temaet for Theodor Eicke er et som har blitt diskutert og analysert flere ganger gjennom historien. Fra gammelt av til moderne tid har Theodor Eicke vært gjenstand for debatt, forskning og refleksjon. Dens innflytelse strekker seg til ulike områder av livet, fra politikk til kultur, økonomi og samfunnet generelt. Over tid har Theodor Eicke fått ulike betydninger og blitt tolket på ulike måter, noe som har bidratt til dens betydning og relevans i dagens verden. I denne artikkelen vil vi utforske ulike aspekter knyttet til Theodor Eicke og prøve å belyse dens innvirkning og implikasjon i vår daglige virkelighet.

Theodor Eicke
Født17. okt. 1892[1]Rediger på Wikidata
Hampont
Død26. feb. 1943[1]Rediger på Wikidata (50 år)
Kharkiv
BeskjeftigelsePolitiker, offiser, torturist Rediger på Wikidata
Embete
  • Medlem av Riksdagen (1933-1945) Rediger på Wikidata
PartiNationalsozialistische Deutsche Arbeiterpartei[2]
NasjonalitetDet tyske riket
Medlem avSturmabteilung
Schutzstaffel[2]
Utmerkelser
13 oppføringer
Æreskorset (1934)
Jernkorsets ridderkors med eikeløv (1942)
Jernkorset (1914)
SS-Ehrendegen (1937)[3]
Østfrontmedaljen (1942)[3]
NSDAPs partimerke i gull (1940)[3]
Tilleggsspenne til jernkorset
Anschlussmedaljen (1939)[3]
Sudetenlandmedaljen (1939)[3]
SS-tjenestemedalje
NSDAP tjenestemedalje
Wound Badge (1939) in Silver (1941)[3]
Ehrenwinkel der Alten Kämpfer (1933)[3]
Theodor Eicke på Commons

Theodor Eicke (født 17. oktober 1892 i Hudingen i Elsass-Lothringen, død 26. februar 1943 i Mikhajlovka sør for Kharkov i Sovjetunionen) var en tysk SS-Obergruppenführer og general i Waffen-SS. Theodor Eicke var lenge lederen for den SS-avdelingen som hadde ansvar for konsentrasjonsleirene, og er også kjent for å ha vært en av de to SS-offiserer som de lange knivers natt den 1. juli 1934 skjøt SA-sjefen Ernst Röhm.

Eicke ble drept i kamp i 1943 i nærheten av Kharkov i Ukraina, Sovjetunionen.

Biografi

Eicke, som var blitt avskjediget fra politiet og en tid hadde vært innlagt på Würzburgs psykiatriske klinikk,[4] ble i juni 1933 kommandant for konsentrasjonsleiren Dachau. Han ble senere inspektør for samtlige konsentrasjonsleirer og innførte etterhvert samme reglement i disse som i Dachau og byttet ut SA-personalet med SS-personal.

Natten mellom den 30. juni og 1. juli 1934 foretok Adolf Hitler med støtte fra SS en utrensking innen SA, hvis leder Ernst Röhm ble påstått å forberede et statskupp. Eicke og hans adjutant, SS-Standartenführer Michel Lippert, var de to SS-offiserene som i fengselet Stadelheim i München skjøt den internerte Röhm; dette for å vise sin lojalitet til Hitler og Reichsführer-SS Heinrich Himmler.[5] Den samme natten beordret Eicke også mordet på den tidligere bayerske ministerpresidenten Gustav von Kahr. Senere samme år ble Eicke sjef for den nye avdelingen Inspektoratet for konsentrasjonsleirene (IKL, tysk: Inspektion der Konzentrationslager). Avdelingen ble opprettet av Heinrich Himmler for forvaltning og kontroll av SS-leirer.[6]

Eicke grunnla Waffen-SS-divisjonen Totenkopf i 1939 og ledet den 1939-1943, blant annet ved invasjonen av Polen; han ble erstattet av Richard Glücks som sjef for IKL. Etter at Eicke falt på østfronten i forbindelse med en flyvning i et rekognoseringsfly av typen Fieseler Storch, slo en gruppe frivillige fra hans divisjon seg gjennom de sovjetiske linjene for å hente hans levninger.[7]

Referanser

  1. ^ a b Autorités BnF, BNF-ID 12497267h, besøkt 10. oktober 2015
  2. ^ a b Dienstaltersliste der Schutzstaffel der NSDAP, Stand vom 1. Dezember 1936
  3. ^ a b c d e f g TracesOfWar, TracesOfWar person ID 29942, besøkt 6. oktober 2024
  4. ^ Weale 2013, s. 105
  5. ^ Gritschneder 1993, s. 32-36
  6. ^ Weale 2013, s. 112
  7. ^ Mitcham & Mueller 2000, s. 271

Litteratur

  • ”Der Führer hat Sie zum Tode verurteilt...”: Hitlers "Röhm-Putsch"-Morde vor Gericht (på tyska). München: C.H. Beck. 2008. ISBN 3-406-37651-7. 
  • Das Personenlexikon zum Dritten Reich (på tyska). Frankfurt am Main: Fischer Taschenbuch Verlag. 2007. ISBN 978-3-596-16048-8. 
  • Hitler's Commanders: Officers of the Wehrmacht, the Luftwaffe, the Kriegsmarine, and the Waffen-SS (på engelsk). London: Cassell. 2000. ISBN 0-304-35315-9. 
  • SS: en ny historia. Stockholm: Fischer & Co. 2013. ISBN 978-91-86597-41-2. 
  • SS-division Totenkopf: historien om dödskalledivisionen 1939-1945. Hallstavik: Svenskt militärhistoriskt bibliotek. 2007. ISBN 9789185789047. 

Eksterne lenker