Symfoni nr. 5 (Mozart)

Betydningen av Symfoni nr. 5 (Mozart) har vært gjenstand for debatt og refleksjon i årevis. Symfoni nr. 5 (Mozart) har hatt en betydelig innvirkning på flere aspekter av samfunnet og dagliglivet. Siden fremveksten har Symfoni nr. 5 (Mozart) vakt interesse og nysgjerrighet hos eksperter på forskjellige felt, så vel som befolkningen generelt. I denne artikkelen vil vi utforske bakgrunnen til Symfoni nr. 5 (Mozart), dens utvikling over tid og dens relevans i dag. På samme måte vil vi analysere mulige fremtidige implikasjoner av Symfoni nr. 5 (Mozart) og dens påvirkning på forskjellige områder.

Symfoni Nr. 5 i B-dur,
KV. 22
Symfoni av Wolfgang Amadeus Mozart
PeriodeWienerklassisismen
Komponert1765
Typisk lengde6:42
Satser/akter3
Den unge Mozart i 1763

Symfoni nr. 5 i B-dur, KV. 22, ble komponert av Wolfgang Amadeus Mozart i Haag i desember 1765 da han var ni år gammel, mens han var på den musikalske dannelsesreisen i Europa med familien.[1] Mozart ble alvorlig syk mens han var i Haag, og skrev trolig verket mens han ventet på å bli frisk igjen.[1]

Struktur

Symfoni er skrevet for to oboer, to horn og strykere og har struktur som en standard italiensk symfoni med tre satser:

  1. Allegro, 4/4
  2. Andante, 2/4
  3. Allegro molto, 3/8

Alle de tre satsene blir spesielt satt farge på av hornene. En stigende første sats i tonearten B-dur åpner symfonien, fulgt av en mer høytidelig og sørgmodig sats i parallelltonearten g-moll. En kort, vilter finale avslutter verket. Åpningstemaet til finalen er lånt fra finalen til en pianokonsert av Johann Christian Bach som Mozart hadde møtt det foregående året i London.[2] Det samme temaet skulle også benyttes mye seinere i det mye mer modne verket av Mozart: finalen i andre akt av hans opera buffa fra 1786 , Le nozze di Figaro (Figaros bryllup), K. 492.[3]

Referanser

  1. ^ a b Mozart, Wolfgang Amadeus (2005). Die Sinfonien I. Kassel: Bärenreiter-Verlag. s. X.  ISMN M-006-20466-3
  2. ^ Brown, A. Peter, The Symphonic Repertoire (Volume 2). Indiana University Press (ISBN 025333487X), pp. 347-348 (2002).
  3. ^ Sadie, Stanley. Mozart: The Early Years, 1756–1781, s. 105 New York: W.W. Norton & Co. (2006) ISBN 0-393-06112-4.

Eksterne lenker