Betydningen av Symfoni nr. 5 (Mozart) har vært gjenstand for debatt og refleksjon i årevis. Symfoni nr. 5 (Mozart) har hatt en betydelig innvirkning på flere aspekter av samfunnet og dagliglivet. Siden fremveksten har Symfoni nr. 5 (Mozart) vakt interesse og nysgjerrighet hos eksperter på forskjellige felt, så vel som befolkningen generelt. I denne artikkelen vil vi utforske bakgrunnen til Symfoni nr. 5 (Mozart), dens utvikling over tid og dens relevans i dag. På samme måte vil vi analysere mulige fremtidige implikasjoner av Symfoni nr. 5 (Mozart) og dens påvirkning på forskjellige områder.
Symfoni Nr. 5 i B-dur, | |||
---|---|---|---|
KV. 22 Symfoni av Wolfgang Amadeus Mozart | |||
Periode | Wienerklassisismen | ||
Komponert | 1765 | ||
Typisk lengde | 6:42 | ||
Satser/akter | 3 |
Symfoni nr. 5 i B-dur, KV. 22, ble komponert av Wolfgang Amadeus Mozart i Haag i desember 1765 da han var ni år gammel, mens han var på den musikalske dannelsesreisen i Europa med familien.[1] Mozart ble alvorlig syk mens han var i Haag, og skrev trolig verket mens han ventet på å bli frisk igjen.[1]
Symfoni er skrevet for to oboer, to horn og strykere og har struktur som en standard italiensk symfoni med tre satser:
Alle de tre satsene blir spesielt satt farge på av hornene. En stigende første sats i tonearten B-dur åpner symfonien, fulgt av en mer høytidelig og sørgmodig sats i parallelltonearten g-moll. En kort, vilter finale avslutter verket. Åpningstemaet til finalen er lånt fra finalen til en pianokonsert av Johann Christian Bach som Mozart hadde møtt det foregående året i London.[2] Det samme temaet skulle også benyttes mye seinere i det mye mer modne verket av Mozart: finalen i andre akt av hans opera buffa fra 1786 , Le nozze di Figaro (Figaros bryllup), K. 492.[3]