Die Schuldigkeit des ersten Gebots
I dag er Die Schuldigkeit des ersten Gebots et tema som har fanget oppmerksomheten til mange mennesker rundt om i verden. Enten på grunn av dens innvirkning på dagliglivet, dens historiske relevans eller dens innflytelse på ulike sektorer, har Die Schuldigkeit des ersten Gebots fått betydelig betydning i dag. Fra opprinnelsen til utviklingen over tid, har Die Schuldigkeit des ersten Gebots vært gjenstand for studier, debatt og refleksjon av både eksperter og fans. I denne artikkelen vil vi utforske ulike aspekter knyttet til Die Schuldigkeit des ersten Gebots, analysere dens betydning, dens implikasjoner og dens relevans i dagens samfunn.
| Die Schuldigkeit des ersten Gebots K. 174 Syngespill av Wolfgang Amadeus Mozart | ||
| Genre | Opera | |
|---|---|---|
| Periode | Wienerklassisismen | |
| Komponert | 1767 | |
| Urfremføring | 12. mars 1767 | |
| Typisk lengde | 89:30 | |
| Satser | 9 | |
| Libretto av | Ignaz Anton von Weiser | |
| Wolfgang Amadeus Mozarts operaer |
|---|
 |
| Operaer: | |
|---|---|
| (1767) | Die Schuldigkeit des ersten Gebots |
| Apollo et Hyacinthus | |
| (1768) | Bastien und Bastienne |
| (1769) | La finta semplice |
| (1770) | Mitridate, re di Ponto |
| (1771) | Ascanio in Alba |
| (1772) | Il sogno di Scipione |
| Lucio Silla | |
| (1775) | La finta giardiniera |
| Il rè pastore | |
| (1779) | Thamos, konge av Egypt |
| (1780) | Zaide |
| (1781) | Idomeneo |
| (1782) | Die Entführung aus dem Serail |
| (1783) | L'oca del Cairo |
| (1784) | Lo sposo deluso |
| (1786) | Der Schauspieldirektor |
| Figaros bryllup | |
| (1787) | Don Giovanni |
| (1790) | Così fan tutte |
| (1791) | La clemenza di Tito |
| Die Zauberflöte | |
Die Schuldigkeit des ersten Gebots («Forpliktelsen av det første budet»), K. 35, er et kirkelig syngespill (geistliches Singspiel) komponert av Wolfgang Amadeus Mozart i 1767 da han var 11 år gammel. Det er den første operaen til Mozart, eller mer spesifikt, et «hellig drama», som navnet indikerer. Librettoen er nå tilskrevet Ignaz Anton von Weiser, selv om Johann Adam Wieland eller Jakob Anton Marienus Wimmer ble foreslått tidligere (på framsiden står det bare «J.A.W.».)[1]
Bare den første delen av operaen ble komponert av Mozart; mens den andre og tredje delen er tilskrevet henholdsvis Michael Haydn og Anton Cajetan Adlgasser. Disse to delene har derimot ikke overlevd.[2]
Den første delen av operaen ble første gang framført 12. mars 1767 i Ridderhallen på slottet til erkebiskopen i Salzburg. Del 2 ble framført 19. mars, og del 3 den 26. mars.[1]
Roller
| Rolle | Stemme | Premierebesetning, 12. mars 1767 |
|---|---|---|
| Gerechtigkeit, guddommelig rettferdighet | sopran | Marie Anna Braunhofer |
| Christgeist, den kristne ånden | tenor | Anton Franz Spitzeder |
| Barmherzigkeit, barmhjertighet | sopran | Marie Magdalena Lipp |
| Ein lauer und hinnach eifriger Christ, en halvhjertet, men seinere nidkjær kristen |
tenor | Joseph Meissner |
| Weltgeist, verdslighet | sopran | Marie Anna Fesemayer |
Referanser
- ^ a b OperaGlass summary at stanford.edu
- ^ WienMozart2006 page on Die Schuldigkeit des ersten Gebots Arkivert 23. desember 2007 hos Wayback Machine.
Eksterne lenker
- Die Schuldigkeit des ersten Gebots: partitur og kritisk rapport (tysk) i Neue Mozart-Ausgabe
- Libretto[død lenke]