Sulefugler

I denne artikkelen vil vi utforske temaet Sulefugler fra ulike perspektiver, med sikte på å gi leseren en omfattende og berikende visjon om dette emnet. Vi vil analysere dens historiske kontekst, dens implikasjoner i dagens samfunn, dens relevans på ulike områder og dens innvirkning på dagliglivet. Gjennom en detaljert og uttømmende analyse vil vi søke å tilby et dypt og fullstendig blikk på Sulefugler, for å fremme en bredere og mer solid kunnskap som lar oss forstå dens betydning og dens innflytelse på miljøet vårt.

Sulefugler
Blåfotsule (Sula nebouxii)
Nomenklatur
Suliformes
Sharpe, 1891
Populærnavn
sulefugler
Klassifikasjon
RikeDyreriket
RekkeRyggstrengdyr
KlasseFugler
GruppeAequornithes
Økologi
Antall arter: 60
Habitat: hav og ferskvann
Utbredelse: hele verden
Inndelt i

Sulefugler (Suliformes) er en ny foreslått orden i gruppen Aequornithes, som består av store, flygedyktige vannrovfugler som livnærer seg i havet.[1] Gruppen, som inneholder fire familier, kan være søstergruppen til pelikanfugler (Pelecaniformes).

Sulefugler anerkjennes som en egen orden av flere ulike taksonomiske autoriteter, inkludert HBW Alive og BirdLife International,[2] International Ornithologists Union og American Ornithologists Union, med bakgrunn i studier med mitokondrielt DNA.[3]

Systematikk

Skyggefuglens plassering i systematikken har vært usikker, og den har vanligvis hatt sin egen familie, men AOU mente den var en del av pelikanfamilien. HBW Alive plasserer den imidlertid i sin egen familie, noe kladogrammet nedenfor også reflekter.[4]

 Aequornithes 
 Ciconiiformes 

   Storker (Ciconiidae)



   Suliformes 

   Fregattfugler (Fregatidae)




   Sulefamilien (Sulidae)




   Slangehalsfugler (Anhingidae)



   Skarvefamilien (Phalacrocoracidae)





   Pelecaniformes 


   Hegrer (Ardeidae)



   Ibisfamilien (Threskiornithidae)



      

   Skyggefugler (Scopidae)


      

   Pelikaner (Pelecanidae)



   Treskonebber (Balaenicipitidae)








Inndeling

Inndelingen følger HBW Alive og Illustrated Checklist of the Birds of the World, i henhold til del Hoyo & Collar (2014).[2] Norske navn følger Norsk navnekomité for fugl og er i henhold til Syvertsen et al. (2008, 2017).[5][6] Navn i parentes er uoffisielle midlertidige beskrivelser, som endres når nye offisielle navn foreligger.

Treliste

Referanser

  1. ^ AOU Committee on Classification and Nomenclature (North & Middle America) Proposals 2009-C Arkivert 13. august 2012 hos Wayback Machine.
  2. ^ a b del Hoyo, Josep and Collar, Nigel J. (eds.). Illustrated Checklist of the Birds of the World, vol 1: Non-passerines, p. 904. Lynx Edicions and BirdLife International, July 2014. ISBN 978-84-96553-94-1
  3. ^ Chesser, R (1. oktober 2010). «Fifty-First Supplement to the American Ornithologists' Union Check-List of North American Birds». The Auk. 127 (3): 726-744. doi:10.1525/auk.2010.127.3.726. Besøkt 2. januar 2011. 
  4. ^ Elliott, A., Garcia, E.F.J. & Boesman, P. (2016). Hamerkop (Scopus umbretta) . In: del Hoyo, J., Elliott, A., Sargatal, J., Christie, D.A. & de Juana, E. (eds.). Handbook of the Birds of the World Alive. Lynx Edicions, Barcelona.
  5. ^ Syvertsen, P. O., Ree, V., Hansen, O. B., Syvertsen, Ø., Bergan, M., Kvam, H., Viker, M. & Axelsen, T. 2008. Virksomheten til Norsk navnekomité for fugl (NNKF) 1990-2008. Norske navn på verdens fugler. Norsk Ornitologisk Forening. www.birdlife.no (publisert 22.5.2008). Besøkt 2016-08-07
  6. ^ Syvertsen, P.O., M. Bergan, O.B. Hansen, H. Kvam, V. Ree og Ø. Syvertsen 2017: Ny verdensliste med norske fuglenavn. Norsk Ornitologisk Forenings hjemmesider: http://www.birdlife.no/fuglekunnskap/navn/om.php

Eksterne lenker