Studium Biblicum Franciscanum
I denne artikkelen vil vi utforske den fascinerende verdenen til Studium Biblicum Franciscanum. Fra dens innvirkning på dagens samfunn til dens innflytelse på tidligere historie, har Studium Biblicum Franciscanum spilt en avgjørende rolle i flere aspekter av menneskelivet. I løpet av tiårene har Studium Biblicum Franciscanum utviklet seg og tilpasset seg endringer i verden, og demonstrert dens relevans på ulike områder. Med en tverrfaglig tilnærming vil vi analysere de ulike perspektivene og fasettene til Studium Biblicum Franciscanum, for bedre å forstå dens betydning og dens plass på den globale scenen. Bli med oss på denne turen til Studium Biblicum Franciscanum og oppdag alt dette temaet har å tilby.
| Studium Biblicum Franciscanum | |||
|---|---|---|---|
 | |||
| Stiftet | 7. januar 1924 | ||
| Land | Palestina | ||
| Hovedkontor | Jerusalem (Israel)[1] | ||
| Religion | Katolisisme | ||
| Grunnlegger(e) | Kustodiet for Det hellige land | ||
| Nettsted | sbf.custodia.org | ||
 Studium Biblicum Franciscanum 31°46′50″N 35°14′05″Ø | |||
Studium Biblicum Franciscanum (SBF) er et senter for bibelsk og arkeologisk forskning og studier med base i Jerusalem.
Historie og organisering
Studium Biblicum Franciscanum var planlagt siden 1901 av Kustodiet for Det hellige land understilt fransiskanerordenen. Det ble grunnlagt i 1924 som et senter for bibelsk og arkeologisk forskning og studier, som utviklet seg til et universitet med undervisnings- og forskningsfokus på bibelvitenskap og kristen arkeologi. Studium Biblicum Franciscanum har sitt hovedkvarter i det store fransiskanerklosteret i Gamlebyen i Jerusalem, Flagellatio-klosteret på Via Dolorosa.
Siden 2001 har Studium Biblicum Franciscanum vært et fakultet for bibelvitenskap og arkeologi tilknyttet Det pavelige universitet Antonianum, den fransiskanske ordenshøyskolen i Roma.
Studium Biblicum Franciscanum er utgiver av flere akademiske publikasjoner. I det teologisk-arkeologiske tidsskriftet Liber Annuus vises vitenskapelige artikler på ulike språk, redaksjonen er på italiensk. Følgende serier er også publisert: «Collectio Maior», «Collectio Minor», «Analecta» og «Museum».[2]
Undervisning og forskning
Studietilbudet fokuserer på to emner: lisensiat og doktorgrad i bibelvitenskap og arkeologi. Det tilbys også et diplom i bibel-orientalske vitenskaper og et bibelsk diplom. I tillegg, siden 1982, har grunnleggende filosofiske og teologiske studier vært mulig gjennom «Studium Theologicum Jerosolymitanum». Undervisningsspråket er italiensk.
Undervisnings- og forskningsområdene er gammel- og nytestamentlig eksegese, bibelsk og kristen historie, bibelske og orientalske språk og bibelsk arkeologi. Tallrike utgravninger i Det hellige land er overvåket, som i Betania, Betfage, Betlehem, Ein Karem, Emmaus (El-Qubeibe), Herodion, Jerusalem (Gravkirken, Getsemane, Dominus Flevit-kirken), Kapernaum, Kana, Nasaret, Nebo, Machaerus, Migdal (Magdala), Tabgha og Taborfjellet. Viktige funn er tilgjengelige i et museum.
Studium Biblicum Franciscanum-biblioteket har omtrent 50.000 bind og 420 tidsskrifter innen arkeologi, bibelstudier, patristikk, tidlig jødedom, det gamle nære østen og eldgamle reiseskildringer om Det hellige land.[3]
Beijing / Hongkong
I 1945 grunnla pater Gabriele Allegra O.F.M. (1907–1976) en filial i Beijing, som ble flyttet til Hongkong i 1948. I 1987 ble Hong Kong Catholic Biblical Institute grunnlagt. Gabriele Allegra publiserte den første utgaven av Bibelen på moderne kinesisk fra 1935 til 1968 - sammen med Studium Biblicum Franciscanum som redaksjonell støtte.
Prominente tidligere professorer
- Maurus Witzel OFM (1882–1969)
- Donato Baldi OFM (1888–1965)
- Gaudenzio Orfali OFM (1889–1926)
- Sylvester Saller OFM (1895–1976)
- Paulin Lemaire OFM (1896–1963)
- Bellarmino Bagatti OFM (1905–1990)
- Gabriele Allegra OFM (1907–1976)
- Virgilio Corbo OFM (1918–1991)
- Augustus Spijkerman OFM (1920–1973)
- Emanuele Testa OFM (1923–2011)
- Angelo Francesco Lancellotti OFM (1927–1984)
- Virginio Ravanelli OFM (1927–2014)
- Lino Cignelli OFM (1931–2010)
- Alviero Niccacci OFM (1940–2018)
- Frédéric Manns OFM (1942–2021)
- Michele Piccirillo OFM (1944–2008)
- Pietro Kaswalder OFM (1952–2014)
- Patriark Pierbattista Pizzaballa OFM (1965–)[4]