Denne artikkelen analyserer betydningen av Pierbattista Pizzaballa i dagens samfunn. Pierbattista Pizzaballa har vært gjenstand for interesse og debatt i flere tiår, og dens innflytelse strekker seg til alle områder av livet. Siden oppstarten har Pierbattista Pizzaballa spilt en grunnleggende rolle i måten mennesker forholder seg til hverandre på, i utviklingen av kultur og i utviklingen av teknologi. Gjennom historien har Pierbattista Pizzaballa vært gjenstand for studier i ulike disipliner, fra psykologi til økonomi, og dens relevans er tydelig i måten den påvirker livene våre på daglig basis. I denne artikkelen vil de mange fasettene til Pierbattista Pizzaballa bli utforsket og dens innflytelse på samtidsverdenen vil bli analysert.
Pierbattista Pizzaballa | |||
---|---|---|---|
![]() | |||
Født | 21. apr. 1965[1]![]() Cologno al Serio | ||
Beskjeftigelse | Katolsk prest (1990–), politiker, universitetslærer, diakon (1990–), bibelforsker, katolsk biskop (2016–) ![]() | ||
Embete |
| ||
Utdannet ved | Studium Biblicum Franciscanum | ||
Nasjonalitet | Italia | ||
Utmerkelser | Order of King Abdullah II for Excellence (2022) | ||
Signatur | |||
![]() | |||
Våpenskjold | |||
![]() | |||
Pierbattista Pizzaballa O.F.M. (født 21. april 1965 i Cologno al Serio i provinsen Bergamo i Italia) er en italiensk katolsk ordensmann og latinsk patriark av Jerusalem. Han er en av den katolske kirkes kardinaler.
Pierbattista Pizzaballa ble med i fransiskanerordenen i La Verna i 1984. Han avla sine første ordensløfter den 7. september 1985 og sine evige løfter den 14. oktober 1989.
Etter å ha studert ved Pontificio Ateneo Antonianum ble han ordinert til diakon den 27. januar 1990 og til prest den 15. september 1990. I 1990 ble han sendt av sin italienske provins for å studere ved Biblicum Franciscanum i Jerusalem. Han studerte også hebraisk og semittiske språk ved Det hebraiske universitet i Jerusalem.
Fra 1998 til 2004 var han professor i bibelsk hebraisk og jødedom ved «Studium Biblicum Franciscanum» og ved «Studium Theologicum Jerosolymitanum».[2]
Mellom 2001 og 2004 var han superior for De hellige Simeon og Annas kloster i Jerusalem.[2] og ledet den lokale menighet av hebraisktalende katolikker. Fra 2005 til 2008 var han biskoppelig vikar for det latinske patriarkat i Jerusalem og ansvarlig for de hebraisktalende katolikker i Det hellige land.
Den 15. mai 2004 ble han valgt til custos av Det hellige Land.[2] Han var ex officio president for Associazione di Terra Santa / Association pro Terra Sancta (ATS), fransiskanernes hjelpeorganisasjon i Det hellige land.[3] Samtidig var han formann for Kommisjonen for evangelisering ved Det hellige lands custodium og medlem av dens kommisjon for jødedom og islam.[2] Som custos var han tilsynsmann for fransiskanerne og dermed for mange katolske kristne i Israel, Palestina, Syria, Jordan, Egypt, Libanon, Kypros og Rhodos under uroen i Midtøsten.[4] I 2016 overlot han custostil sin medbror Francesco Patton.[5]
Pave Frans utnevnte ham til titulærerkebiskop pro hac vice av Verbe og apostolisk administrator av det latinske patriarkat Jerusalem den 24. juni 2016.[6] Innsettelsen som apostolisk administrator fant sted 15. juli samme år. Den 10. september 2016 ble han bispeviet av Leonardo Sandri, kardinalprefekt for Kongregasjonen for østkirkene; medkonsekratorer var den emeriterte patriark av Jerusalem, Fouad Twal, og biskopen av Bergamo, Francesco Beschi.
Pierbattista Pizzaballa ble investert i Equestrian Order of the Holy Sepulcher of Jerusalem av kardinalstormester Edwin Frederick O'Brien i Roma den 26. oktober 2016. Ved hans utnevnelse som latinsk patriark av Jerusalem, ble Pierbattista Pizzaballa bekreftet som storprior for ridderordenen til den hellige grav i Jerusalem av kardinal stormester Fernando Filoni.
Den 24. oktober 2020 utnevnte pave Frans ham til latinsk patriark av Jerusalem,[7] og den 28. oktober 2020 mottok han palliet fra paven selv.[8] Han ble innsatt i embedet den 4. desember 2020. Embedet som latinsk patriark av Jerusalem dateres tilbake til korsfarertiden og ble gjenopplivet av pave Pius IX i 1874.[9]
Han ble kreert av pave Frans til kardinal den 30. september 2023. Han fikk da også tildelt som sin titulus kirken S. Onofrio.
Hans episkopalgenealogi er: