I denne artikkelen vil vi analysere virkningen av Stillitser på dagens samfunn. Stillitser har vært et tema for interesse og debatt i årevis, og dets innflytelse kan observeres i ulike aspekter av hverdagen. Gjennom historien har Stillitser spilt en avgjørende rolle i dannelsen av kulturelle identiteter, i politiske beslutninger og i utviklingen av mellommenneskelige relasjoner. Gjennom en omfattende analyse vil vi utforske ulike perspektiver på Stillitser og dens relevans i samtiden. Denne artikkelen søker å gi en omfattende og objektiv visjon om virkningen av Stillitser, for å oppmuntre til kritisk og konstruktiv refleksjon rundt dette temaet som er så relevant i dag.
Stillitser | |||
---|---|---|---|
![]() Stillits (C. carduelis)
| |||
Nomenklatur | |||
Carduelis Brisson, 1760 | |||
Populærnavn | |||
stillitser | |||
Klassifikasjon | |||
Rike | Dyreriket | ||
Rekke | Ryggstrengdyr | ||
Klasse | Fugler | ||
Orden | Spurvefugler | ||
Familie | Finkefamilien | ||
Tribus | Carduelini | ||
Økologi | |||
Antall arter: | 3 | ||
Habitat: | sjekk! | ||
Utbredelse: | Palearktis | ||
Inndelt i | |||
|
Stillitser (Carduelis) er en slekt i finkefamilien som inkluderer tre arter med tilsammen 16 taxa. Slekten sorterer i tribuset Carduelini, som tilhører underfamilien Carduelinae.[1] Artene er utbredt i Palearktis, hvorav de fleste i Europa. Alle fire arter er livskraftige ifølge IUCNs rødliste, men stillits (C. carduelis) er sterkt truet av krypskytteri i det nordvestre Afrika (spesielt i det vestre Maghreb).[2][3]
Mange av artene som tidligere ble regnet til denne gruppen har blitt flyttet til andre slekter, fordi Carduelis viste seg å være ei polifyletisk gruppe.[4][1] Gruppa er nå monofyletisk.[5]
Inndelingen og rekkefølgen av den følger HBW Alive og er i henhold til Collar, Newton & Bonan (2017).[5] Norske navn på artene følger Norsk navnekomité for fugl og er i henhold til Syvertsen et al. (2008).[6] Navn og beskrivelser i parentes er ikke offisielle navn, men kun midlertidige beskrivelser i påvente av offisielle navn.