I dagens verden har Stenocara blitt et tema med stor relevans og debatt. Fra opprinnelsen til i dag har Stenocara vakt interesse og nysgjerrighet hos mennesker i alle aldre og samfunnsområder. Dens innvirkning på folks daglige liv har generert forskjellige meninger og holdninger i saken. I denne artikkelen vil vi søke å utforske de ulike perspektivene på Stenocara, samt analysere dens innflytelse på ulike samfunnsområder. I tillegg vil vi undersøke hvordan Stenocara har utviklet seg over tid og hva vi kan forvente av fremtiden.
Stenocara | |||
---|---|---|---|
![]() Stenocara gracilipes
| |||
Nomenklatur | |||
Stenocara Solier, 1835 | |||
Populærnavn | |||
skyggebiller[1] | |||
Klassifikasjon | |||
Rike | Dyr | ||
Rekke | Leddyr | ||
Klasse | Insekter | ||
Orden | Biller | ||
Overfamilie | Tenebrionoidea | ||
Familie | Skyggebiller[2] | ||
Økologi | |||
Antall arter: | 4 | ||
Habitat: | i tørre miljøer | ||
Utbredelse: | Gamle verden | ||
Inndelt i | |||
Stenocara er en slekt av biller der de fleste av artene er knyttet til tørre miljøer.
Middelsstore, svarte, ofte ganske langbeinte skyggebiller. De har en rundet, hvelvet kropp pg lange bein og kan minne overflatisk om edderkopper.
Disse billene har et svært tykt og nokså vanntett hudpanser, og er derfor godt skikket til å overleve under svært tørre vilkår - de fleste lever i ørkener og halvørkener. De er gjerne nattaktive altetere, men det finne sogså mange dagaktive arter, selv i ganske varme områder. Noen arter som lever i ørkenområder, særlig Namibørkenen, skaffer seg vann ved å stille seg opp med hodet ned i sanndynene ved daggry, slik at tåke kan kondensere på dem og renne ned til munnen. Disse billene kan kommunisere ved å banke bakkroppen mot underlaget, dette gir en karakteristisk lyd og noen arter fra det sørlige Afrika blir derfor kalt "toktokkies". På grunn av den svært tunge "rustningen" er disse artene gjerne ganske trege, men det er få rovdyr som klarer å bryte skallet.
Gruppen er utbredt i tørre områder i det sørvestlige Afrika.