Størfisker

I dag er Størfisker et tema som fortsetter å skape interesse og debatt i samfunnet. I flere tiår har Størfisker vært posisjonert som et tema med relevans på ulike områder, fra politikk til populærkultur. Over tid har Størfisker utviklet seg og fått nye betydninger og nyanser, noe som har bidratt til at den fortsatt er gjenstand for studier og forskning innen ulike disipliner. I denne artikkelen vil vi utforske ulike aspekter knyttet til Størfisker, og analysere dens innvirkning og relevans i dag.

Størfisker
Acipenser oxyrinchus
Nomenklatur
Acipenseriformes,

Berg, 1940
Populærnavn
størfisker
Klassifikasjon
RikeDyreriket
RekkeRyggstrengdyr
KlasseBeinfisker
UnderklasseStrålefinnede fisker
Økologi
Antall arter: 28
Habitat: limnisk og anadrom
Utbredelse: alle verdensdeler unntatt Antarktis og Australia
Inndelt i
Yanosteus longidorsalis

Størfiskene er en gruppe av fisker. Gruppen er liten i artstall (28 stk.), men en stor gruppe målt i lengde: Belugaen blir med 9 m lengde og 1,5 tonn masse den største arten blant de strålefinnede fiskene. Munnen er omformet til en sugemunn med sterkt reduserte kjever, og har sjeggtråder som følesanseorgan. Disse «evolusjonære nyhetene» er tilpasninger til ernæringen, som består i å suge opp bunndyr fra elvesedimenter. Ellers er skjelettet forenklet ved at de fleste knokler ble erstattet med brusk, og de fleste ganoidskjell med skjelettplater.

Systematikk

Stører består av to familier. Størfamilien består av de mer velkjente størene. De likner i det ytre på haier, men har store beinplater i huden i stedet for bruskfiskenes små krokaktige skjell. De har munnen på undersiden, slik at nesepartiet også er hailiknende. Spadestørfamilien har naken hud, og nesen er trukket fram i en lang åre- eller spadeliknende struktur. Spadestørene bruker snuten til å føle bytte som de fanger som filterspisere.[1]

I Norge forekom én art, støren, men denne har som også ellers i Europa, blitt svært sjelden grunnet overfiske og er kritisk truet.[2]

Stører som bruskganodier

På grunn av bruskskjelettet har størfisker og bikirer tidligere blitt sammenfattet som bruskganoider («Chondrostei»). Dette har man gått bort ifra fordi bruskganoider er en samlegruppe. Bikirer er trolig nærmere beslektet med egentlige beinfisker enn med størfisker. Men ser imidlertid av og til at navnet Chondrostei brukes som vitenskapelig navn på størfisker alene. Det vanligere vitenskapelige navnet på størfisker er Acipenseriformes.

Referanser

  1. ^ «Biology of the Paddlefish» (PDF). Louisiana Marine Education Resources, Classroom Projects. Louisiana State University. Arkivert fra originalen (PDF) 14. juli 2014. Besøkt 9. juni 2014. 
  2. ^ «European Sturgeon (Acipenser sturio)». Fhisheries. National Ocean and Atmospheric Administration. 2. juni 2014. Besøkt 5. desember 2015. 

Eksterne lenker