Spottefuglfamilien

I dag er Spottefuglfamilien et tema som skaper stor interesse og debatt i samfunnet. I flere tiår nå har Spottefuglfamilien vært et konstant samtaleemne, og fanget oppmerksomheten til folk i alle aldre og interesser. Enten på grunn av sin innvirkning på vårt daglige liv, i politikken, i vitenskapen eller i populærkulturen, har Spottefuglfamilien klart å posisjonere seg som et relevant element i folks liv. I denne artikkelen vil vi utforske ulike aspekter ved Spottefuglfamilien, fra historien til dens innvirkning på verden i dag, for å forstå dens betydning og rollen den spiller i livene våre.

Spottefuglfamilien
Tropespottefugl, Mimus gilvus
Nomenklatur
Mimidae
Bonaparte, 1853
Populærnavn
spottefuglfamilien,
spottefugler
Klassifikasjon
RikeDyreriket
RekkeRyggstrengdyr
KlasseFugler
OrdenSpurvefugler
OverfamilieMuscicapoidea
Økologi
Antall arter: 34
Habitat: variert, terrestrisk
Utbredelse: Den nye verden
Inndelt i

Spottefuglfamilien (Mimidae) er en overfamilie i gruppen sangfugler (Passeri). Den består av 34 arter i Den nye verden, som fordeler seg i ti slekter, hvorav hele seks er monotypiske.

Taksonomi

Den tidligere slekten Nesomimus inngår nå i Mimus

Biologi

Spottefugler er langstjerta sangerne som er vanlige i det åpne landskapet i Den nye verdenen, og familien viser størst biologisk mangfold i det sørvestre Nord-Amerika. Selv om de vanligvis uredde sitter å synger sine strupeplystrende sanger fra eksponerte vagleplasser, så forsvinner alle vanligvis i undervegetasjon og busker til andre tider, der de leter etter små virvelløse dyr på eller nær bakken. Mange er svært flinke til å etterligne andres lyder, og de beste legger til stavelser fra dusinvis av lokale arter – herunder også lyder fra annet enn fugler, som frosker eller til og med mekaniske menneskeskapte lyder – til repertoarene sine. Spottfuglene på Galápagos har radiert til flere arter, som er fryktløse, kooperativt hekkende, flokkorienterte, rovlignende opportunister.[1]

Fjærdrakten er hovedsakelig grå eller brun, mer uvanlig blå eller sort; trostene ofte med prominente streker på undersiden, mens de andre gjerne er mer uniformt utfarget. Vingene er middels lange og stjerten lang. Kroppen er middels stor og sylindrisk ovale, men en horisontal holdning. Nebbet er middels langt til langt, slankt og sigdformet (spesielt for artene i slekten Toxostoma). Hodet er middels stort og nakken middels tykk. De undre ekstremitetene og tærne er lange og robuste. Kjønnene er like.[1]

Artene trives i mange typer habitat, så lenge det finnes godt med undervegetasjon i deler av habitatet (spesielt for trostene). I så måte finner man dem i både primær- og sekundærskog, såvel som i mer åpne habitat med mer sparsomt med trær, krattskog og til og med ørken. Dietter består av insekter og andre leddyr, små virveldyr, egg og frukt. I deler av året kan frukt faktisk utgjøre en stor del av kostholdet.[1]

De fleste artene er monogame og territoriale. De Galápagos-orienterte artene i slekten Mimus hekker imidlertid kooperativt.[1]

Artene deles ofte inn som spottefugler, skjelvespottefugler, kattespottefugler og troster, men en slik inndeling reflekterer ikke nødvendigvis det genetiske slektskapet mellom de ulike slektene, men snarere den visuelle likheten.

Inndeling

Inndelingen følger Birds of the World og er i henhold til Winkler, Billerman & Lovette (2020).[1] Norske navn på grupper og arter følger Norsk navnekomité for fugl og er i henhold til Syvertsen et al. (2008, 2017).[2][3]

Treliste

Referanser

  1. ^ a b c d e Winkler, D. W., S. M. Billerman, and I.J. Lovette (2020). Mockingbirds and Thrashers (Mimidae), version 1.0. In Birds of the World (S. M. Billerman, B. K. Keeney, P. G. Rodewald, and T. S. Schulenberg, Editors). Cornell Lab of Ornithology, Ithaca, NY, USA. https://doi.org/10.2173/bow.mimida2.01
  2. ^ Syvertsen, P. O., Ree, V., Hansen, O. B., Syvertsen, Ø., Bergan, M., Kvam, H., Viker, M. & Axelsen, T. 2008. Virksomheten til Norsk navnekomité for fugl (NNKF) 1990-2008. Norske navn på verdens fugler. Norsk Ornitologisk Forening. www.birdlife.no (publisert 22.5.2008). Besøkt 2016-04-10
  3. ^ Syvertsen, P.O., M. Bergan, O.B. Hansen, H. Kvam, V. Ree og Ø. Syvertsen 2017: Ny verdensliste med norske fuglenavn. Norsk Ornitologisk Forenings hjemmesider: http://www.birdlife.no/fuglekunnskap/navn/om.php

Eksterne lenker