Sokndal kirke

I dagens verden har Sokndal kirke blitt et tema for konstant interesse og debatt. Med utviklingen av teknologi og globalisering har Sokndal kirke tatt en fremtredende rolle i det moderne samfunnet. Fra dens innvirkning på økonomien til dens innflytelse på kultur og politikk, har Sokndal kirke generert motstridende meninger og har vært gjenstand for en rekke studier og undersøkelser. I denne artikkelen vil vi utforske de forskjellige aspektene og dimensjonene til Sokndal kirke, analysere dens implikasjoner på forskjellige områder og dens utvikling over tid.

Sokndal kirke
Foto: Roar Johansen
OmrådeSokndal
BispedømmeStavanger
ProstiDalane
FellesrådSokndal
SognSokndal
Byggeår1803 (vigslet 1807)
Endringer1868, 1928
KirkegårdIkke lenger i bruk; gravplasser: Eikedal og Frøyland
Arkitektur
TeknikkLafteverk
ByggematerialeTre
TårnI vest
KorRett avsluttet
Kirkerommet
PrekestolSkåret i tre i 1666 av Anders Smith
DøpefontSkåret i tre i bonderbarokk av Oluf Drageland, ca.1724
AlterAltertavle «Jesu korsfestelse» malt av Peter Reimers i 1608
Plasser600
Beliggenhet
Kart
Sokndal kirke
58°20′43″N 6°17′40″Ø
For Soknedal kirke i Midtre Gauldal, se Soknedal kirke.

Sokndal kirke er en laftet korskirke i Louis-seize-stil i Sokndal kommune i Rogaland fylke. Kirken ble oppført i 1803 og tatt i bruk før den var helt ferdig. Vigslingen fant sted først den 8. juli 1807.[1] Kirken har rundt 600 sitteplasser.

Sentralt inventar som altertavle, prekestol og døpefont er fra 1600- og 1700-tallet. Nytt orgel (fra Reil[2]) ble innviet i 1995. Kong Harald V var til stede da kirken feiret sitt 200-årsjubileum i 2003.[3]

Kirkegården ved kirken er ikke lenger i bruk, men holdes i hevd. Det er to gravplasser — Eikedal og Frøyland — noe lenger øst i Hauge tettsted på hver sin side av fylkesvei 44.

Referanser

  1. ^ Sokndal kirkelige fellesråd
  2. ^ Jf. spesifikasjoner
  3. ^ NRK om jubileet

Litteratur

Eksterne lenker