I denne artikkelen skal vi fordype oss i den spennende verdenen til Smalt dunkjevle, et tema som har vekket interessen til mange mennesker gjennom historien. Smalt dunkjevle er et tema som har blitt mye studert og det er skrevet en rekke bøker og artikler om gjennom årene. I denne artikkelen tar vi sikte på å utforske de forskjellige aspektene ved Smalt dunkjevle, fra opprinnelsen til dens praktiske anvendelser i hverdagen. Langs disse linjene vil vi oppdage hva Smalt dunkjevle er, hva dens hovedkarakteristika er og hvorfor det er viktig å dedikere tid og oppmerksomhet til det. I tillegg vil vi analysere noen av teoriene og debattene som har dukket opp rundt Smalt dunkjevle, samt dens innvirkning på dagens samfunn. Til syvende og sist har denne artikkelen som mål å gi en omfattende og berikende visjon av Smalt dunkjevle, slik at leseren kan utvide sin kunnskap og forstå viktigheten av dette emnet i dagens verden.
Smalt dunkjevle | |||
---|---|---|---|
![]() | |||
Nomenklatur | |||
Typha angustifolia L. | |||
Populærnavn | |||
smal dunkjevle | |||
Hører til | |||
dunkjevleslekta, Poales, enfrøbladete planter | |||
Økologi | |||
Habitat: | grunt ferskvann | ||
Utbredelse: | den nordlige halvkule |
Smal dunkjevle (Typha angustifolia) er en flerårig sumpplante.
Aksene er kolbeformede som hos andre dunkjevlearter. Hunblomstene sitter i den tykke delen av akset og hannblomstene i den tynne. Hos smal dunkjevle er det et tydelig mellomrom mellom hunn- og hannblomstene. Bladene er smalere enn hos slektningen bred dunkjevle. Arten kan bli opptil 2 m høy og vokser i tette bestander på grunt vann i sumper.[1]
Smal dunkjevle har en vid utbredelse på den nordlige halvkule. I Norge vokser den i kyststrøkene i den sørligste delen av Sør-Norge. I de siste tiåra har den spredt seg nordover på Østlandet.[2]