Skogsvinerot

I denne artikkelen ønsker vi å fordype oss i den fascinerende verdenen til Skogsvinerot. Fra dets opprinnelse til dets utvikling i dag, har dette emnet fanget oppmerksomheten og interessen til mennesker over hele verden. Med en rekke tilnærminger og perspektiver har Skogsvinerot satt betydelige spor på ulike områder, fra vitenskap til populærkultur. Gjennom disse sidene vil vi utforske de ulike aspektene som gjør Skogsvinerot til et så relevant og spennende emne, analysere virkningen og vurdere betydningen i den nåværende konteksten.

Skogsvinerot
Skogvinerot i veikant
Nomenklatur
Stachys sylvatica
L.
Populærnavn
skogsvinerot
Klassifikasjon
RikePlanteriket
DivisjonKarplanter
KlasseBlomsterplanter
OrdenLamiales
FamilieLeppeblomstfamilien
SlektStachys
Økologi
Habitat: terrestrisk
Utbredelse: Eurasia, Nord-Amerika

Skogsvinerot (Stachys sylvatica) er en flerårig plante av svinerotslekten (Stachys) i leppeblomstfamilien (Lamiaceae). Den blir 25-100 cm høy, og er opprett med hjerteformede blad og mørke røde blomster.

Skogsvinerot har en karakteristisk, utstående blomsterkrans som er dypt mørke- eller purpurrød.
Blomst og blader sett ovenfra.

Stengelen er rett oppreist, og tidvis forgreniet, og med mykt hårete stengel. Bladene er hjerteformede og spisst eggrunde, tannete, og med relativt tydelige nervetråder.

Skogsvinerot blomstrer i juni-august. Blomstene er mørkerøde, med 12-18 mm lang krone som går over i purpurfarge. Undersiden av kronbladene har hvite tegninger. Planten har en ubehagelig lukt.

Utbredelse

Planten trives rundt hager, kulturmark, gårder, skogsveier, på hogstfelt, i løvskog og skogsbryn.

Skogsvinerot vokser i Finland og Sverige opp til midt i Bottenviken, og i Danmark over hele landet. I Norge går planten langs kysten nord til Troms. Den er sparsom i innlandet og fraværende i høyfjellet – i Gol går den opp til 970 moh.

Eksterne lenker