I dagens verden har Sko blitt et tema med stor relevans og interesse for et bredt spekter av mennesker. Enten for dets innvirkning på samfunnet, dets betydning i historien, dets relevans i kulturen eller andre grunner, har Sko fanget oppmerksomheten og interessen til de som ønsker å bedre forstå verden rundt dem. Fra opprinnelsen til dens innflytelse i dag, er Sko fortsatt et fascinerende tema som fortsetter å skape debatt og refleksjon på ulike områder. I denne artikkelen vil vi utforske virkningen og betydningen av Sko ytterligere, og gi leserne en klarere og dypere innsikt i dette svært relevante emnet.
Sko er et lavt fottøy med såle av et fast materiale og et lettere overstykke som omslutter det meste av foten. Til forskjell fra tøfler og enkle sandaler blir sko vanligvis festet med snøring, remmer eller spenner; men mokkasiner klarer seg uten, jfr den populære «aurlandsskoen».
Sko skiller seg fra støvler ved ikke å rekke særlig høyere enn ankelen. Sålen er ofte av tykt lær, av gummi eller plast, under andre verdenskrig av tre, og overstykket av mykere lær, tekstil eller kunstmaterialer, under krigen ofte av fiskeskinn.
Mange sko er bygd opp med en tå- og en hæl-kappe. Sko skal gi føttene støtte og et fast grep på forskjellig slags underlag når en står, går, løper eller klatrer, men også beskytte dem mot støt og holde dem tørre og varme. Sko brukes i likhet med annen bekledning også som personlig pynt, og for å markere sosial posisjon eller rolle.
I 1927 innførte Norge «pappforbudsloven» for å sikre at kundene fikk sko som tålte norsk klima.[1] Dette vernet norsk skoindustri, og forhindret at overskuddsvarer fra lavprisland ble dumpet i Norge. Trist nok ble loven opphevet godt inn i etterkrigstiden, angivelig etter at store handelspartnerne truet med represalier mot norsk skipsfart og store norske eksportbransjer. I EF var sko internt tollfrie, men Frankrike vernet like fullt sin egen skoproduksjon ved å holde tilbake titalls millioner par italiensk motesko på grensen, for å merke- og kvalitetskontrollere dem. Dette ble trenert lenge nok til at sesongen var over før skoene slapp inn. Norsk skoproduksjon ble derimot på det nærmeste utradert, også fordi vekttoll på sko ble avløst av verditoll med motsatt effekt: Simple sko fikk lav toll.[2]
Ordet «sko» kan også bli brukt om forskjellige gjenstander som likner på hvordan sko fungerer eller er utformet, for eksempel kabelsko, hestesko, doppsko og bremsesko.
Sko finnes i et utall utforminger, avhengig av bruk, materialtilgang og mote. Det skilles også mellom herre- og damesko, barne- og voksensko. Lista inneholder noen skotyper. Betegnelsen forteller vanligvis om bruksområde eller utforming og materialvalg.