I denne artikkelen vil vi grundig utforske temaet Represalie og analysere dets ulike aspekter fra et kritisk og objektivt perspektiv. Represalie er et tema som har skapt stor interesse og debatt i det moderne samfunnet, og det er viktig å undersøke det grundig for å forstå hvordan det påvirker hverdagen vår. Gjennom denne artikkelen vil vi ta for oss ulike synspunkter og meninger om Represalie, og tilby et helhetlig og balansert syn som lar leseren danne seg sin egen mening om saken. Fra opprinnelsen til dens fremtidige implikasjoner, vil vi fordype oss i alle nyansene til Represalie for å gi en fullstendig oversikt over dette emnet som er så relevant i dag.
En represalie er en gjengjeldelse eller hevn.[1] Begrepet brukes særlig om hevnaksjoner mot en sivilbefolkning under en krig eller om straffetiltak fra en stat mot overgrep fra en annen stat.
Selve ordet «represalie» er lånt via tysk fra middelalderlatin og betyr egentlig «det å ta tilbake (med vold) urettmessig ervervet gods».[2][3] Den latinske grunnstammen reprehendere betyr «gripe og trekke tilbake».[3]
I folkeretten betegner «represalier» reaksjoner og tiltak som en stat foretar for å gjengjelde en folkerettskrenkelse begått av en annen stat.[1] Slike tiltak er også folkerettsstridige, men blir ansett som rettferdige på grunn av krenkelsen.[1] Represaliene kan bare skje hvis rettskrenkelsen er virkelig, hvis staten som er utsatt, har prøvd å forhandle og hvis den har sendt advarsler.[1] Etter Genèvekonvensjonene av 1949 er represalier mot sivilbefolkning, krigsfanger, sjuke og såra under krig vanligvis forbudt.[1]
I Norge er straffereaksjoner mot sivile særlig knytta til den tyske okkupasjonen av landet under andre verdenskrig fra 1940 til 1945. Tyskernes tiltak mot uskyldige kom blant annet etter likvidasjoner, sabotasje og andre aksjoner fra motstandsfolk der ingen ble tatt og kunne bli stilt direkte til ansvar. Brutale og nådeløse avstraffelser mot fanger og mer eller mindre tilfeldige personer ble et mottrekk som effektivt skulle avskrekke fra ytterligere motstand. Likevel var nazistenes framferd mot befolkninga i Norge, som ble ansett som rasemessig verdifull, mindre hard enn gjengjeldelsene i mange andre okkuperte områder.[4]
Lista viser noen kjente eksempler.