Sjøuhyre

I denne artikkelen vil vi utforske den fascinerende verdenen til Sjøuhyre, og analysere dens innvirkning på ulike aspekter av hverdagen. Fra sin innflytelse på det moderne samfunnet til dets relevans i historien, har Sjøuhyre spilt en grunnleggende rolle i vår utvikling som individer og som kollektiv. Gjennom disse sidene vil vi undersøke dens utvikling over tid, fra dens begynnelse til i dag, og reflektere over dens betydning i fremtiden. Med en tverrfaglig tilnærming vil vi nærme oss Sjøuhyre fra ulike perspektiver, og fremheve dens relevans på områder som kultur, politikk, vitenskap og teknologi. Uten tvil fortsetter Sjøuhyre å være et tema for interesse og debatt i dag, og gjennom denne artikkelen har vi tenkt å fordype oss i dens mening og betydning i dagens samfunn.

«Beseiringen av Leviatan», illustrasjon av Gustave Doré fra 1865. På tegningen dreper Gud det drakelignende urhavsuhyret slik det fortelles om i Bibelen.[1][2]
Det greske sjøuhyret Skylla framstilt på en rødfigur-kratér fra Boiotia omkring 450-425 f. Kr.
Tegning fra 1801 av malakologisten Pierre Denys de Montfort etter franske sjøfolks beskrivelser av en kjempeblekksprut utenfor kysten av Angola.

Sjøuhyre og havmonster brukes i mytologi, folketro og litteratur om ulike typer oppdiktede, farlige skapninger som lever i havet. Det finnes fortellinger fra store deler av verden om overnaturlige monstre og fabeldyr i sjøen. Sjøuhyrer beskrives ofte som enormt store. I norsk tradisjon er det blant annet forestillinger om sjøormer.

Eksempler

I mytologi og folketro

  • Hafgufa, kjempestort sjøuhyre eller gigantisk hval («kjempefisk») omtalt i norrøn litteratur
  • Hydra («Uhyret fra Lerna»), kjempestort sjøuhyre med ni hoder i gresk mytologi
  • Iku-Turso, sjøuhyre i finsk mytologi, i form av en kolossal blekksprut eller hvalross
  • Kharybdis, sjøuhyre i gresk mytologi som skaper en livsfarlig malstrøm
  • Krake, stort sjøuhyre («trollhval») i nordisk tradisjon, i blant tolket som en enorm hval eller blekksprut
  • Leviatan, ondt sjøuhyre som i jødisk mytologi og diktning blir tuktet av Gud[1][2]
  • Margyge, kvinnelig havuhyre i norrøn mytologi
  • Midgardsormen (Jørmungandr), et fryktelig sjøuhyre i nordisk mytologi som ligger på bunnen av verdenshavet i en ring omkring alle land
  • Ryujin, havgud som forbindes med tidevann og uvær i japansk mytologi
  • Sjøhest (havhest, hippokamp)
  • Sjøorm, kjempeslange eller orm som ifølge gamle sagn lever i innsjøer eller i havet
  • Skylla, sekshodet sjøuhyre i gresk mytologi
  • Tiamat, kvinnelig saltvannsmonster i mesopotamisk mytologi
  • Umibōzu, havånd som kantrer båter i japansk mytologi

I fortellinger, populærkultur og kryptozoologi

Reklameplakat for Godzilla, en japansk skrekkfilm fra 1954 om et kjempestort monster fra Stillehavet.

Sjøuhyrer blir også beskrevet i eventyr, fortellinger, populærkultur og kryptozoologi. Blant annet har den svenske biskopen Olaus Magnus flere fantasifulle skildringer av nordiske havmonstre i Carta Marina fra 1539, et illustrert kart over Norden og havområdene omkring, og De nordiske folkenes historie fra 1555. I nyere tid kan sjøuhyre omfatte alt fra den hvite hvalen i Herman Melvilles roman Moby Dick fra 1851 til gigantiske dragemonstre i fantasiuniverset rundt filmene om Godzilla fra 1954 og framover.

  • Detalj fra Olaus Magnus' «Carta Marina» fra 1539 der karttegneren framstiller en hval (balena på latin) som blir angrepet av spekkhoggere (orca) i de nordlige havdypene ved sagnøya Thule (Tile).
    Detalj fra Olaus Magnus' «Carta Marina» fra 1539 der karttegneren framstiller en hval (balena på latin) som blir angrepet av spekkhoggere (orca) i de nordlige havdypene ved sagnøya Thule (Tile).
  • Tysk plansje av ulike sjøuhyrer (Meerwunder) fra omkring 1544, samlet fra Carta Marina, Olaus Magnus' illustrerte kart over Norden fra 1539.
    Tysk plansje av ulike sjøuhyrer (Meerwunder) fra omkring 1544, samlet fra Carta Marina, Olaus Magnus' illustrerte kart over Norden fra 1539.
  • Sjøorm rapportert av Hans Egede i 1734; det kan ha vært en kjempeblekksprut han så. Illustrasjon: Fra Erik Pontoppidans «Norges Naturlige Historie», 1753
    Sjøorm rapportert av Hans Egede i 1734; det kan ha vært en kjempeblekksprut han så.
    Illustrasjon: Fra Erik Pontoppidans «Norges Naturlige Historie», 1753
  • Eventyrtegneren Theodor Kittelsens «Sjøtrollet» fra 1887 viser en skapning som kan likne en draug, gjenferdet etter en druknet.
    Eventyrtegneren Theodor Kittelsens «Sjøtrollet» fra 1887 viser en skapning som kan likne en draug, gjenferdet etter en druknet.

Se også

Referanser

  1. ^ a b Salmenes bok 74,14
  2. ^ a b Jesajaboken 27,1

Eksterne lenker