Sjømat

I denne artikkelen skal vi utforske Sjømat og alt du trenger å vite om det. Fra opprinnelsen til dens innvirkning på samfunnet, gjennom dens forskjellige anvendelser og fremskritt innen forskning, vil vi fordype oss i den fascinerende verdenen til Sjømat. Vi vil lære om dens fordeler, dens utfordringer og fremtidsperspektivene som åpner seg rundt den. Gjennom denne artikkelen tar vi sikte på å tilby deg en fullstendig og oppdatert oversikt over Sjømat, slik at du kan forstå dens betydning og hvordan den kan påvirke hverdagen din. Gjør deg klar til å oppdage alt om Sjømat og fordyp deg i en reise med kunnskap og læring!

Sjømattallerken med blant annet grillet laks.
Foto: Jérémy Couture

Sjømat er mat som kommer fra dyr og planter som lever i havet eller i innsjøer. Alle typer sjømat er en nyttig kilde til vitaminer og mineraler som er nyttige for kroppen.

Norsk sjømat

Norge har tradisjoner med sjømat som strekker seg mange tusen år tilbake, og er verdens nest største eksportør av sjømat. I 2017 ble det eksportert 2,6 millioner tonn sjømat til en verdi av 94,5 milliarder kroner.[1] Med sin 101 000 km lange kystlinje (øyer medregnet) er Norge svært godt egnet for både fiske og havbruk. Norge er verdens største produsent av atlantisk laks. I tillegg til fisk og skalldyr blir også enkelte tang- og taresorter benyttet som råstoff.

Næringsinnhold

Næringsinnholdet i sjømat varierer sterkt fra art til art. Torsk for eksempel, som er en mager fisk som er en god proteinkilde, inneholder store mengder av vitaminen B12 og selen. Mens for eksempel laks, som er en fet fisk, inneholder omega-3-fettsyrer og er rik på de fettløselige vitaminene A og D. Omega-3 er viktig for ulike celler i kroppen, de har en gunstig effekt i forhold til hjerte- og karsykdommer, og oppbygging av immunforsvaret. Skalldyr som blåskjell og østers inneholder jern, selen og vitamin B12.

Sjømat til salgs i ferskvaredisken i en dagligvarebutikk i Førde høsten 2015, blant annet «sild røkt», «peppermakrell», «makrell røkt», «makrell varmrøkt», «seikarbonader», «ishavsburger», «tomatsild», «sursild», blåskjell, krabbe, «torskefilet», «lyrfilet», «steinbitfilet uten skinn», «laks hel», «rødspette hel», «brosmefilet», «torskefilet» og «uer lettsalta». Fortegnet (oppstykket) panoramabilde.

Se også

Referanser

  1. ^ Sjømateksport for rekordhøye 94,5 milliarder i 2017 www.seafood.no Lest 30. oktober 2018

Eksterne lenker