Havbruk

I dagens verden har Havbruk fått stor aktualitet på ulike samfunnsområder. Enten på grunn av dens innvirkning på populærkulturen, dens betydning i det vitenskapelige feltet eller dens innflytelse på historien, har Havbruk blitt et tema av allmenn interesse for mennesker i alle aldre og yrker. I denne artikkelen vil vi utforske ulike aspekter knyttet til Havbruk, og analysere dens innvirkning på dagens samfunn og dens relevans over tid. Fra opprinnelsen til utviklingen i dag har Havbruk vært gjenstand for studier og debatt, og er et tema som vekker stor interesse og nysgjerrighet hos de som ønsker å lære mer om det.

Fiskeoppdrettsanlegg i Astafjorden i Gratangen (2022).
Foto: Simo Räsänen

Havbruk er akvakultur i sjøvann, det vil si fiskeoppdrett, skalldyroppdrett og dyrking av planter og alger i havet, i fjorder eller i kunstige basseng med sjøvann. Akvakultur er et videre begrep, ettersom det også omfatter denne typen virksomhet i ferskvann.

Fiskeoppdrett

Grøntvedt-brødrene var pionérer innen fiskeoppdrett, og satte ut sin første merd på Hitra i 1970, her avbildet i 1972.
Foto: Magnus Berg/Nasjonalbiblioteket

Utdypende artikkel: Fiskeoppdrett

Laks eller atlanterhavslaks (Salmo salar) oppdrettes i merder, og det er få land i verden der de naturgitte forhold ligger til rette for lakseoppdrett i sjø. Blant annet er den gunstigste vanntemperaturen mellom 8 °C og 14 °C.[1] Norge er verdens største produsent av oppdrettslaks med 1253 tusen tonn som er cirka halvparten av verdens produksjon (tall fra 2018). Chile er nest størst med 677 tusen tonn, videre følger Storbritannia (153), Canada (145), Færøyene (72), Australia (61), USA (19), Irland (14) og Island (14).[2] Kina startet med oppdrett av atlanterhavslaks i 2019.[3]

Andre fiskeslag som det drives oppdrett på er bl.a. sjøørret, torsk, kveite, piggvar og steinbit. Leppefisken berggylt oppdrettes for å brukes i bekjempelsen av lakselus.[4]

Skalldyroppdrett

Skalldyroppdrett i Saint-Cast-le-Guildo i Frankrike.
Foto: Pierre André Leclercq

Skalldyroppdrett er oppdrett av krepsdyr og skjell og pigghuder. Eksempler på arter er blåskjell, hummer, kamskjell, kongekrabbe, kreps, kråkeboller og østers.

Algeoppdrett

Utdypende artikkel: Algekultur

Dyrking av tang og tare bl.a. for bruk til mat har lang tradisjon i Asia.[5] Der dyrkes også mikroalger.

Se også

Referanser

  1. ^ «About Salmon Farming». globalsalmoninitiative.org (på engelsk). Besøkt 15. november 2022. 
  2. ^ Finansdepartementet (4. november 2019). «NOU 2019: 18». NOU 2019: 18 Skattlegging av havbruksvirksomhet (på norsk). regjeringen.no. Besøkt 15. november 2022. 
  3. ^ «(+) China plans salmon farm 130 miles from shore». www.fishfarmingexpert.com. 1. mars 2019. Besøkt 15. november 2022. 
  4. ^ Førde, Thomas (8. august 2018). «Her dyrker de fram landets ypperste lusejegere». Tu.no. Besøkt 15. november 2022. 
  5. ^ «Mot en ny havnæring for tare?». Havforskningsinstituttet (på norsk). Besøkt 15. november 2022. 

Eksterne lenker